Eksingedalen kirke

Eksingedalen kirke
Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2008), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Det ser ut til at Eksingedalen hadde kirke i middelalderen, men at kirkestedet ble nedlagt da mange gårder ble liggende øde etter Svartedauden. På 1600-tallet tok folketallet seg opp igjen, og et kapell ble oppført på Flatekvål (gnr. 57) i 1626 eller 1627 som anneks til Mo. (Ifølge Riksantikvaren, mens «Norges kirker» også anser 1652 som et mulig byggeår, gitt at det årstallet forekommer i kirken.) Kapellet var ikke stort — 6,7 m x 6,3 m — og det var opp til de lokale bøndene å holde det ved like. Det hadde visstnok bratt takvinkel (formodentlig saltak), og innvendig var det smale gallerier i nord og øst (over alteret!). Enkelte inventargjenstander som nå er å finne i Universitetsmuseet i Bergen ble brukt i dette kapellet. Det gjelder et alterskap fra senmiddelalderen, en kalk og disk i tinn og en liten lysekrone i tre. Kapellet forfalt og ble erstattet med dagens kirke i 1882, men ved B.E. Bendixens besøk i 1900 var tuften fortsatt synlig.

Alterskap fra Flatekvål
Alterskap fra Flatekvål (Eksingedalen), nå i Universitetsmuseet i Bergen. Foto: Svein Skare, fra Unimus. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0

Dagens kirkebygg
Eksingedalen kirke ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff, oppført 1881–83 og vigslet den 12. juni 1883. Det er en langkirke i mur med vesttårn (påbygget noe i 1928), rektangulært skip og rett avsluttet kor i samme bygningsdel som skipet. Et sakristitilbygg i øst ble oppført etter tegninger av Sigmund Lie i 1984. Kirken har ifølge de fleste kilder rundt 120 sitteplasser, skjønt fellesrådet sier 150.

Interiør og inventar
Korgulvet i øst er hevet et trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står inntil sørveggen. På orgelgalleriet i vest står et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (opus 442, 1986).

Altertavlen er skåret av Anders Lavik og hadde først et enkelt kors. Dagens alterbilde er malt av Anton Gundrosen i 1960 og viser Jesus som den gode hyrde. Døpefonten sies også å være snekret av Lavik, mens dåpsfatet skal være fra 1739. Kirkeklokken ble støpt av F. Ingebrigtsen i Bergen i 1882.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er av beskjeden størrelse, og alle gravene er sør for kirken. Blant minnesmerkene er et over Nils Lavik, Kristelig folkepartis første stortingsrepresentant. Sør for kirkegården står en redskapsbod oppført i 1999 etter tegninger av Svein Tøsse.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden