Hamre kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hamre på Osterøya hadde kirke i middelalderen, og denne var i sin tid en av Hordalands fjerdingkirker. Eldste kjente omtale av presten («hofudprestens a Hamre») er fra 1329, men det har vært spekulert i at den første stavkirken ble oppført allerede i 1024. Det antas at Hamre-presten var medlem av Bergen domskapittel i middelalderen, og etter reformasjonen var minst to av prestene kanniker i Bergen. Prestegjeldet omfattet områder som i dag dekkes av flere kommuner.

Det antas at Hamre har hatt to kirker før den nåværende. Det er ingen spor etter den første. Den andre var en stavkirke som det er bevart enkelte bygningsdeler fra, så som en veggplanke med runeinnskrift (i våpenhuset i dagens kirke), et fragment av en annen veggplanke (på loftet) og en bjelke som kan ha vært del av en grunnstokk (i våpenhuset). Av inventargjenstander er enkelte i den nåværende kirken, andre i Bergens museum. I sistnevnte kategori er et antemensale som det bare er bevart fragmenter av. En rekonstruksjon henger på skipets nordvegg i dagens kirke. Alterskap, døpefont og en korstol er overført til dagens kirke.

Dagens kirkebygg
Hamre kirke er en laftet langkirke som ikke kan dateres helt nøyaktig. Vanligvis regnes den å være fra 1600-tallet, men en innskrift på hoveddøren peker mot 1580-årene. Formen er litt uvanlig ved at fremre del av skipet er litt bredere enn resten av bygget, men møbleringen er som for langkirke. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og det rett avsluttede koret er nokså stort sammenlignet med skipet. Kirken ble delvis ombygget i 1859, og i 1867 ble dekoren på veggene overmalt. Veggdekoren ble fargerestaurert i 1946–48 (ved Ola Seter), og det nåværende sakristitilbygget i sørøst ble oppført i 1948–49 i forbindelse med bygningsmessig restaurering (etter planer av Frederik Konow Lund). Der sakristiet står, var det tidligere et gravkapell for familien Bull på Valestrand, men det var blitt flyttet i 1879. Ifølge Kirkesøk her kirken 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korskillet er ganske markant, og koret er synlig fra skipet bare i omtrent hale høyden. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen (i renessansestil, fra 1640) er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret.

Altertavlen fra 1622 har to etasjer samt toppstykke og predella. I storfeltene har den en korsfestelsesgruppe nederst og oppstandelsen over det, og flere skriftsteder er sitert. I tillegg finnes rester av et gotisk alterskap fra ca. 1500 (på skipets østvegg til venstre for koråpningen). Dørene er borte, og den bevarte midtdelen har tre kvinnefigurer. I midten er jomfrua Maria med Jesusbarnet. Hun er omgitt av to helgener med hver sin bok, hvorav den høyre antas å være Katarina eller Barbara.

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Kummen er rund innvendig og åttekantet utvendig med fire hoder, hvorav ett kvinnehode, to mannshoder og ett tilsynelatende ubestemmelig. Fonten stod i et dåshus frem til 1820. Av de to klokkene er én muligens fra 1800-tallet og den andre støpt av O. Olsen & Søn i 1917. Dagens orgel ble bygget av Reil i 1990. ANdre inventargjenstander er skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er langstrakt og smal og går parallelt med kirkens lengdeakse. Det er også et kirkegårdsstykke sør for dette.

Kilder og videre lesning:

• Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 236–241
• Norges kirker
• Kunsthistorie.com
• Kirkesøk
• Osterøy kirkelige fellesråd
• B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 609–625
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 150–152
• Riksantikvarens Kulturminnesøk
• Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden