Bakgrunn
Da det skulle bygges ny Sund kirke i 1870-årene, kom spørsmålet om kirke på Kausland opp, og i 1877 ble kirken vedtatt oppført. Tegninger ble utarbeidet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe, og byggmester var Askild Aase. Kirken ble vigslet den 24. august 1881. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kirkebygg
Kausland kirke er en laftet langkirke med tårn i bindingsverk. Ifølge tradisjonen er spiret fra 1674. Det skal dreie seg om spiret fra den kirken på Sund som ble revet i 1878. Kausland kirke ble utvidet og ombygget i 1963 og fikk da omgang rundt tårn, skip og kor. På hver side av koret ble det innredet sakristier, og det prestesakristiet som hadde vært i korets østre forlengelse, ble integrert i koret. Omgangsdelen langs langsidene utgjør sideskip (med klerestorievinduer over) og kan minne om svalganger på stavkirker. Kirken har ifølge Kirkesøk 385 sitteplasser.
Interiør og inventar
Også interiørmessig bærer kirken preg av arbeidene i 1963. Det er er orgelgalleri i vest (eller vest-nordvest). Koråpningen er tredelt med sammensatt form, og den samme formen går igjen i østre del av koret, der deler av alterpartiet er i den tidligere sakristiforlengelsen, som i en apsis.
Altertavlen er nygotisk og tredelt. Den har et kristusbilde som åpenbart er inspirert av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur i Vor Frue kirke i Købehnavn, i dette tilfellet malt av Einar A. Jacobsen. Under bildet og i sidefeltene er bibelsitater. Det dreier seg om Matt. 11, 28, Joh. 1, 17 og Joh. 14, 6. Prekestolen er fra 1963. Da fikk kirken også ny døpefont, og ifølge «Norges kirker» oppbevares også den fra 1881. (Egentlig sies det at fonten fra 1881 står i koret, men den avbildede fonten passer til beskrivelsen av fonten fra 1963.)
Kirkegård og omgivelser
Kirken står i sørvestkant av et kirkegårdsstykke, og i tillegg er det kirkegård vest for Glesnevegen. Ved Telavåg, noen kilometer lenger nordvest, finnes en gammel gravplass som var i bruk til litt etter første verdenskrig. En ny gravplass ble anlagt ved Selstø nær Telavåg i 1918.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 388–392
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 376