Bakgrunn
Ølve kirkested på Presthus (gnr. 5, et stykke sør for tettstedet Ølve) går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Kirken var i sin tid viet til Det hellige kors. Dagens kirke er den tredje i rekken. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og denne ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet, trolig på første halvdel. Etter å ha vært i stamhuset Rosendals eie ble kirken overtatt av kommunen i 1855, og i 1860–61 ble ny kirke — dagens — oppført. Ifølge B.E. Bendixen var byggmesteren Jon Kilarhaug, mens det hevdes i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme at kirken ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av Linstow (usign. artikkel). Hans-Emil Lidén («Norges kirker») mener at Kårhus kan ha tegnet kirken med inspirasjon i Linstows typetegninger, men med avvik i detaljer, og at byggmester Kilarhaug så kan ha stått for selve byggingen. Kirken ble vigslet den 13. oktober 1861.
Kirkebygg
Ølve kirke er en langkirke i tre med vesttårn (egentlig i vest-nordvest). Koret er polygonalt avsluttet og har et sakristi på nordsiden med møneretning vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er innredet bårehus under koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerekker gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koråpningen er to søyler på hver side av midtgangen, med lave skranker som korskille mellom hvert søylepar. De er glassmalerier (av Malvin Neset, 1953) i de østligste vinduene i sideskipene.
Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Elias Figenschou i 1646 etter et stikk etter et Rubens-maleri. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Av de tre klokkene er ´€n fra middelalderen, én fra 1824 og én fra 1954 (O. Olsen & Søn). Orgelet ble opprinnelig bygget av Andreas Landrog i 1914 og kom til Ølve fra Kvinnherad kirke i 1955. Det ble omfattende reparert i 1969.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt øst på kirkegården. Vest for kirken er et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 389
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 52–53
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland