Bakgrunn
Solheim kirke i Masfjorden er stedets første og har sin bakgrunn i lang kirkevei til Sandnes. Kirken skal være tegnet av byggmester Ole Syslak, som også ledet oppføringen. Fellesrådet krediterer også Jacob Wilhelm Nordan, som var arkitekt og kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Formodentlig har Nordan korrigert Syslaks tegninger. Kirken ble vigslet den 24. mars 1882. Tilbygg oppført i 1965 er tegnet av Erlend Tryti. De små tilbyggene på hver side av tårnet er tegnet av Ole Halvorsen og oppført rundt 1970. Kirken ble pusset opp til 125-årsjubileet i 2007.
Kirkebygg
Solheim kirke er en langkirke i tre som ifølge kirkeleksikonet har 370 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Kirken har tårn i førstnevnte ende med et lite våpenhus utenfor. Koret er rett avsluttet. Bygget har liggende panel utvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Den sekskantede prekestolen er til høyre i koråpningen.
Altertavlen har en kopi (signert Chr. Christiansen 1881) av et bilde malt av Carl Bloch, en variant av et motiv som gjerne kalles Kristus trøsteren. Under bildet er det sitert fra Matt. 11, 28: «Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut.» Den nynorske språkdrakten kom til ved femtiårsjubileet; før det var sitatet på bokmål. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912. Dette bekreftes av jubileumsheftet, der det fortelles om problemer, diskusjoner og uenighet. Orgelet ble visstnok reparert omkring årtusenskiftet, men later ikke til å være pålitelig. Kirkeklokken er støpt av Tom Ingebrigtsen i Bergen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er eldre enn kirken. Den ble vigsleti 1863 og er siden utvidet flere ganger. Det har vært nødvendig å legge på fyllmasse. Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, for en stor del på steinfundament. Kirken står i kirkegårdens nordvestre utkant, og utenfor gjerdet er et bårehus. Det finnes dessuten en gravplass i Haugsdal, på den andre siden av fjorden, anlagt ca. 1918 på grunn av strevsom vei til Solheim.
Kilder og videre lesning:
- Solheim kyrkje 125 år. Jubileumsskrift (2007)
- Masfjorden kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Arne L. Hope: Solheim kyrkje (Vestafjells.no)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 372