Bakgrunn
Strandebarm i Hardanger var tidligere en egen kommune som også omfattet Jondal, før Jondal ble utskilt i 1862 og Varaldsøy i 1902. Fra 1965 inngår Strandebarm i Kvam kommune.
Strandebarm har hatt kirke siden middelalderen, en stavkirke nevnt i 1306. Den brant ned i 1659 og ble erstattet med en tømmerkirke i 1661. I siste halvdel av 1800-tallet ble denne opplevd som for liten, og i 1870-årene ble den avløst av dagens kirke. Denne er tegnet av Ole Vangberg og oppført av byggmester Svendsen (ifølge «Norges kirker», basert på Bendix Bendixen, mens Lokalhistoriewiki gir Torjus Tengesdal æren) litt utenfor den gamle kirkegården, slik at gamlekirken ble stående til den nye var tatt i bruk. Den ble vigslet den 18. august 1876.
Kirkebygg
Strandebarm kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk og med polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk, mens det opprinelig (ifølge B.E. Bendixen) var 600.
Interiør og inventar
Søylerader og himling gjør kirken treskipet. Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Det midterste av korvinduene (altså i fondveggen) har glassmaleri med en kristusfigur. Dette antas å være et tysk arbeid, og det samme gjelder vinduene i vestdøren.
Det står et krusifiks på alteret, og for øvrig fungerer glassmaleriet i østvinduet som altertavle. En altertavle fra gamlekirken henger på østveggen i nordre sideskip. Prekestolen er på alder med kirken. En tidligere prekestol er å finne i Bergens museum, men ett felt fra denne stolen henger på sørveggen i koret ved prekestoloppgangen. Bilder fremstiller en evangelist, trolig Johannes. Den støpte døpefonten antas å være tysk. Kirken har et Vestre–orgel fra 1976, og de to klokkene er fra 1663 og 1931 (O. Olsen & Søn). Langt flere inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker».
Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården (der de tidligere kirkene stod) er nord for kirken, men det er gravplass også på sørsiden. Sørvest for kirken står et servicebygg, og sørøst for den er en redskapsbod. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.
Prestegården er noen hundre meter nordvest for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- B.E. Bendixen: Kirkerne i Søndre Bergenshus Amt (Grieg: Bergen, 1904), særlig s. 428–435
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren), s. 106–107
- Arkivverket om fylkets sognehistorie