Strusshamn kirke

Strusshamn kirke
Foto: J.P. Fagerback, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Strusshamn eller Strudshavn er det tradisjonelle hovedsognet for Askøy — eller en videreføring av det. Strusshamns første kirke stod klar i 1741. Denne kirken gikk med i en brann den 8. september 1861.

Etter brannen ble kirkestedet flyttet til et nes sør for havnen, der det ifølge Norges kirker hadde vært kirkegård siden 1848. (Den er siden nedlagt, og siste grav ble slettet i 1950.) Ny kirke ble tegnet av Georg Bull og oppført under ledelse av Askild Aase. Den ble vigslet den 30. september 1864. Dette var en korskirke i tre der tverrarmene var relativt korte og brede. Kirken hadde vesttårn, og koret var polygonalt avsluttet. Denne kirken brant ned til grunnen den 29. januar 1966. Også inventaret gikk med i brannen, deriblant en gammel altertavle som hadde blitt reddet ut ved brannen i 1861, og et orgel som var under to år gammelt.

Kirkebygg
Dagens Strusshamn kirke ble tegnet av Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde, og vigslet Kristihimmelfartsdag 1969. Kirken ble i 2009 utvidet med en kontorfløy, to menighetssaler og et indre atrium tegnet av Jostein Tveit. Det er en arbeidskirke i betong og glass. Den har ifølge Kirkesøk ca. 500 sitteplasser, mens Norges kirker hevder at det dreier seg om ca. 350 plasser i selve kirkesalen og rundt 500 i tilstøtende menighetssal.

Interiør og inventar
Kirkerommet har vifteform, og midtgangen går langs diagonalen. Koret utgjør et podium i hjørnet hevet to trinn over resten av kirkerommet.

Altertavlen består av tre betongplater som etterligner et slags triptykon. I midtplaten er et kors dannet av flere felt med farget glass. Prekestolen er av det enkle slaget, og kan like gjerne kalles en lesepult. Døpefonten er laget av terrasso. Et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny, står på galleriet ved inngangen. I tårnet henger tre klokker fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det er fortsatt kirkegård der gamlekirken stod — samt et minensmerke over den kirken. I tillegg finnes en rekke andre kirkegårdsstykker. Disse er gjort rede for i «Norges kirker».

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden