Bakgrunn
Det antas at Sveio som sogn/kirkested går tilbake til middelalderen, selv om eldste bevarte omtalt er såpass ny som fra 1686, der kirken omtales som «een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn». Denne stavkirken stod på Sveio (gnr. 40), rundt 250 meter vest for nåværende kirke og vest for Sveiahaugen, der det fremdeles finnes en kirkegård på ca. 30 m x 30 m. Ved en befaring i 1665 omtales svaler rundt hele kirken, og det fremgår at taket var tekket med spon. To klokker som synes å være fra første halvdel av 1200-tallet, finnes fortsatt i dagens kirke, men er ikke i alminnelig bruk.
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1688. Denne stod på den gamle kirkegården like vest for stavkirken. I 1850-årene ble det så besluttet å oppføre ny kirke på dagens kirketomt. Den ble bygget etter tegninger av Andreas Grønning og vigslet den 22. august 1858. Det var planlagt en ombygging til hundreårsjubileet etter planer av Frederik Konow Lund, men disse arbeidene ble bare delvis gjennomført.
Kirkebygg
Sveio kirke er en treskipet basilika i tre. Den er laftet opp til gesismhøyde og har stenderverk over dette. Vesttårnet er i bindingsverk, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 630 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er galleri i vest og langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med søyler, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen (utenfor søylene).
Altertavlen er et noe pompøst arbeid med søyler og andre arkitektoniske virkemidler. Hovedbildet har en slags kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristi dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, og på predellaen er en kopi av Leonardos nattverdsbilde i Santa Maria delle Grazie.
Prekestolen har åttekantet grunnform og er ifølge «Norges kirker» svært lik Linstows type 3. En middelalderdøpefont i kleberstein er tatt i bruk igjen i kirken etter at en som ifølge «Norges kirker» er tilnærmet lik Linstows type 10, ble brukt fra kirken var ny og til restaureringen i 1958.
Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1973. Som nevnt har kirken to klokker fra 1200-tallet, men klokkene som faktisk brukes, er støpt av O. Olsen & Søn i 1966.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står like nord for Sveiogata. Området rundt kirken ser for det meste ut til å være parkmessig behandlet, men det er urnelund nordvest for kirken. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Den gamle kirkegården holdes i hevd selv om graveminnene for det meste er borte. Steinmuren virker noenlunne intakt, og det står igjen et par jernkors på kirkegården. En nyere gravlund er på vestsiden av nord/sør-løpet til fylkesvei 6, nedenfor Fjellstad byggefelt. I tillegg finnes et par andre gravlunder i området: Nordskog litt lenger nord og Bjelland litt lenger øst.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 383
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hordaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 28–29
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det nåværende kirkestedet
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hordaland
- Sverre Halleraker: Sveio kyrkje 1858–2008. Bygda sitt hjarta i 150 år (Sveio kommune, 2008)