Ålvundeid kirke

Bakgrunn, kirken på Ålvund
Området rundt Ålvundfjorden lå i sin tid i Stangvik kommune, men mens det meste av Stangvik ble slått sammen med Surnadal i 1965, ble Ålvund slått sammen med Sunndal. Dette gjenspeiler egentlig en utvikling fra en tid da sjøveien var viktigste ferdselsåre, til våre dagers landbaserte transport.

I middelalderen stod det en kirke nede ved fjorden, nesten en mil fra dagens kirkested. «Aulfunðyniar kirkiu» er omtalt i 1309, og Aslak Bolt omtaler «Alfwndar kirkiu» i 1432. Navnet Kjerkjehaugen sør for Ålvundfjord skole er et vitsnesbyrd om denne kirken, som antas å ha forsvunnet før 1589, da den ikke er omtalt i Reformatsen. Noen fysisk beskrivelse av kirken ser ikke ut til å eksistere.

Ålvundeidet
Området rundt Ålvundeidet var derimot orientert sørover fra gammelt av og var en del av Øksendal formmannskap da formannskapsdistriktene ble opprettet i 1830-årene. Fra 1899 var Ålvundeid egen kommune, til stedet i 1960 ble en del av Sunndal kommune. Det ble ved kgl.res. av 31. mars 1847 gitt tillatelse til å oppføre kirke på Storbråtten (gnr. 32 = gnr. 94), på Ålvundeidet, og Ålvundeid kapelldistrikt ble utskilt fra Øksendal i 1848, og fra 1853 til 1969 hadde Øksendal status som eget prestegjeld. Ålvundeid fikk sognestatus i 1865, ifølge jubileumsboken.

Kirkebygg
Ålvundeid kirke ble oppført av byggmester Ole Pedersen Tøfte. Det fortelles at det var planlagt å gjøre åttekantkirken litt avlang, men dette ville ikke byggmesteren vite av, så kan fikk kappet tømmeret slik at kirken ble likesidet. Det ser ut til at den kom under tak i 1847, og den ble vigslet den 1. november 1848.

Alvvundeid kirke er altså en laftet åttekantkirke. Den ligner kanskje litt på Romfo kirke, som er oppført av samme byggmester et kvart århundre tidligere, men takvinkelen er brattere og fremtoningen litt annerledes. Den er dessuten litt mindre med sine 230 sitteplasser. I motsetning til Romfo-kirken har den beholdt sin rødfarge. Foruten åttekantdelen har kirken våpenhus i vest (eller vest-nordvest) og sakristi i øst. Disse er tegnet av Roar Tønseth, opprinnelig med tanke på en restaurering i anledning jubileet i 1948, men først i 1955 ble arbeidet fullført. Kirken ble også rehabilitert i 1976–77 med Ola Seter som konsulent.

Interiør og inventar
Åttekantdelene inneholder funksjonene for skip og kor. Det er galleri i vest og langs fem av de åtte veggene (med glipe der vinduene er). Koret i øst har samme gulvnivå som resten av kirkerommet, men det er en ballustrade med knefall. Vegger, søyler og benker er trehvite.

Den barokke altertavlen er laget av Peder Knutsen Kjørsvik i 1725 og malt av Rasmus Teilgård. Den ble brukt i Kristiansund kirke til 1848 og så kjøpt og tatt med til Ålvundeid. I midten av tavlen er malerier av nattverden og oppstandelsen. Nattverdsbildet er flankert av relieffer av «Kundskabens Træ» og «Livsens Træ», og også oppstandelsesbildet er omgitt av trær. Teksten på predellaen lyder: «Jeg toer mine hender og går omkring ditt alter, herre» (jf. Sal 26, 6).

Prekestolen og døpefonten ble laget til hundreårsjubileet av henholdsvis Paul Ulvsund og Trygve Svisdal. Tidligere prekestol og døpefont er lagret i kirketårnet. Døpefatet som brukes, er det fra 1848.

Den nye kirken fikk to avlagte klokker fra Hov og Romfo. Disse ble omstøpt ved Fabrikken ved Nidelven. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1958.

Kirkegård
Kirken står nær det nordøstre hjørnet i kirkegården, som virker relativt full. Det er parkeringsplass og servicebygg på den andre siden av veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden