Aure kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Aure prestegjeld omfattet i sin tid også Smøla, og Aure har hatt kirke siden middelalderen. Den er omtalt i Aslak Bolts jordebok i 1432, og kirkestedet er ved prestegården (gnr. 32). Prestegårdstunet lå frem til 1923 enda nærmere kirken, som fra gammelt av var en stavkirke viet til jomfru Maria.

Denne kirken ble solgt den 8. mai 1726, og i 1726–27 ble ny kirke oppført på samme tuft, skjønt det fortelles i bygdeboken at kirkeeieren drøyde det med å gjøre ferdig kirken innvendig. Korskirken hadde sentraltårn og to våpenhus. Den fikk nytt tårn tidlig på 1850-tallet. Det fortelles så i bygdeboken at ytre vedlikehold utført etter dette ikke var så vellykket, og at det ble nedsatt en granskningskommisjon for å påtale det dårlige arbeidet. I 1861–64 ble kirken omfattende restaurert innvendig for å modernisere kirken og gi plass til flere. Som følge av dette arbeidet viste det seg at konstruksjonen ikke tålte det nye tårnet, og arkitekt/byggmester Schmedling ble engasjert for å støtte opp om det. Gammelt inventar ble fjernet for så å bli tatt i bruk igjen. Det fortelles imidlertid i bygdeboken at kirken ikke var sitt gamle jeg, og at det gamle inventaret ikke kom til sin rett etter endringene. Denne kirken brant etter lynnedslag den 23. januar 1923. Noe gammelt inventar ble imidlertid reddet ut av den brennende kirken, deriblant altertavlen, døpefonten og et flamsk alterskap fra ca. 1460.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Nils Ryjord og vigslet den 24. oktober 1924. Den ligner en god del på sin forgjenger og er i likhet med den en laftet korskirke med sentraltårn. Den har ifølge Kirkesøk 800 sitteplasser.

Interiør og inventar
Også interiøret er holdt i tradisjonell stil. Undertegnede har ikke sett interiøbilder fra gamlekirken, men det er nærliggende å anta at det dreier seg om en slags rekonstruksjon — kanskje basert på utseendet før endringene i 1860-årene. Det er gallerier i tre korsarmer med orgel i vest. Koret er i østre korsarm og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over gulvet i resten av kirkerommet, og det er korskille i form av gitter med åpning i midten. Prekestolen (ifølge kirkeleksikonet av Edvart Skogan og Daniel Skipnes, 1923) er til høyre (i sør).

Altertavlen (bildet på Kirkesøk er speilvendt) ble skåret av Peder Knutsen Kjørsvik i 1730, og den skal ha blitt malt av Lars Halvorsen Drejer i 1792 eller 1793 (førstnevnte årstall er nevnt i bygdeboken, det andre i kirkeleksikonet). Tavlen ble nødvendigvis laget til gamlekirken. Der var den i en tiårsperiode fra restaureringen i 1860-årene forvist til kirkeloftet (og erstattet med et hvitt trekors) før den ble tatt i bruk igjen. Da måtte enkelte figurer fornyes. Noen trefigurer som antas å stamme fra en eldre altertavle, lå på loftet og gikk med i brannen i 1923, mens tavlen altså ble reddet ut ved brannen. Undertegnede har ikke foretatt noen opptelling, men bygdeboken forteller at tavlen inneholder 45 trefigurer. Dette inkluderer formodentlig relieffigurene i billedtablåene langs midten av høydeaksen. På predellaen nederst ser vi nattverden og over det korsfeselsen. Over dette igjen er en triumferende Kristus. Undertegnede ser ikke helt hva tablået over dette igjen forestiller, men det på det litt uskarpe bildet kan det faktisk minne om nok et nattverdsmotiv, mens det igjen er en kristusfigur øverst. Blan figurene omkring skuer vi bl.a. Moses, Johannes Døperen og en kristusfigur samt en rekke kvinnefigurer og engler.

Nevnte alterskap står ved korveggen til venstre for altertavlen. Det har altså overlevd fra katolsk tid, og var tradisjonelt åpent bare på enkelte høytidsdager. Inne i skapet er en relieffgruppe med sankta Anna (Marias mor) og Maria med Jesusbarnet i midten samt til venstre enda en madonna med barnet og til høyre sankt Kristoffer med barnet. På innsiden av dørene ses Andreas med korset til venstre og sankta Barbara til høyre (og i bakgrunnen ses tårnet der faren holdt henne innestengt). På utsiden av dørene ses sankta Apollonia og sankt Georg. På korveggen henger også en tavle med det som ser ut til å være viktige datoer i kirkestedets historie.

Døpefonten stammer i likhet med altertavlen fra den tidligere kirken og er ifølge kirkeleksikonet laget av Jakob Eriksen Holten og Thor Lars Bårdbakk og datert 1720. Klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirken som brant, hadde ifølge Norsk orgelregister et Brødrene Torkildsen-orgel (12/II+P) fra 1907, og den nye kirken fikk orgel (14/II+P) fra samme sted. Dette ble i 1980 byttet ut med et Starup-orgel (15/II+P).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står omtrent midt på det som kan tenkes å være den opprinnelige kirkegården, mens det er to adskilte kirkegårdsområder nord for dette igjen. På nordsiden av kirken står en bautastein. Aure prestegård ligger øst for kirken og huser kirkekontoret, mens presten har fått seg ny bolig

Det skal forresten finnes en Aure Church i Aure i Minnesota.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden