Harøy kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det stod etter alt å dømme en kirke på Harøya i middelalderen. «Hareedt [kirkcke]» er omtalt i Reformatsen i 1589. Den stod på Huse (gnr. 9), formodentlig på det stedet som kalles Kyrkjebakken. Denne kirken (da omtalt som «Haardøen Capell») stod ifølge stiftsskriveren til nedfalls i 1625. Hvorvidt noe skjedde med den, synes uklart, men i 1786 skal kapellene på Harøy og Sandøy ha vært forfalne, og da ny kirke ble oppført på Sandøy i 1812, ble Harøy nedlagt som kirkested.

Ved samme anledning ble det opparbeidet kirkegård på Sandøy, der man tidligere hadde måttet frakte de døde til Aukra. Kirkegården på Sandøy ble utvidet i 1882 og 1904, og ved sistnevnte anledning kom det også krav om kirkegård på Harøya. Det var nærliggende å anta at anleggelse av kirkegård ville utløse krav om kirkebygg, noe som gjorde at det var en viss motstand mot tiltaket. Likevel ble det i 1904 vedtatt å anlegge kirkegård ved Korsbakken, en drøy kilometer sør for det gamle kirkestedet. Denne ble tatt i bruk i 1907.

I 1913 ble det nedsatt en komité for å arbeide for kirke på øya. I begynnelsen var det ønske om en steinkirke før man endte opp med trekirke, ikke minst av økonomiske hensyn. En rekke utkast til tegninger ble levert og vurdert, særlig fra Fredrik Ziegler Kavli og Ole Havnæs. Utkast utarbeidet av Kavli og videreutviklet etter Kavlis død i 1930 av Paul S. Michelsen ble lagt til grunn for byggingen, og tillatelse ble gitt ved kgl.res. av 24. februar 1933. Kirken ble vigslet den 9. juni 1934. Samme dag ble det avduket en minnestein på det gamle kirkestedet.

Dagens kirkebygg
Harøy kirke er en langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 340 sitteplasser. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. Kirken har tårn i førstnevnte retning og et rett avsluttet kor i sistnevnte. Koret er flankert av sakristier, som ser ut til å være trukket litt inn under taket over skipet. Taket er valmet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre relativt lave trinn over skipets gulv. To vinduer i koret har glassmalerier fra 1966.

En rekke inventargjenstander ble snekret av Nils Øiehaug og sønnen Olav da kirken var ny. Dette gjelder alterbord, alterring, døpefont, prekestol og stoler. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, og det er også den kalkformede døpefonten.

Altertavlen er malt av av Dagfin Werenskiold i 1934 og viser Jesus som stiller stormen (jf. Joh 6, 16–20). Stilen er relativt moderne, og i jubileumsboken om kirken gjøres det et poeng av at havet, båten og klærne fremstår med et norsk preg.

Et 1,3 meter høyt krusifiks er skåret av Arne Kinsarvik etter tegninger av arkitekt Michelsen. Den ene kirkeklokken ble tidligere brukt i gamlekirken. Den andre ble støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Ved innvielsen hadde kirken et orgel (14/II+P) fra Vestre orgelfabrikk. Dette ble dårlig utover i 1970-årene, og i 1977 ble det demontert og sendt til akustisk laboratorium ved NTH. Kirken hadde et par års tid et fire stemmers orgelpositiv før den i 1979 fikk et nytt orgel, også bygget av Vestre. Det har 20 stemmer (to manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt vest på kirkegården, som ligger øst for Røsåkvegen (fylkesvei 528). På kirkegården er et krigsminnesmerke (se også Romsdal sogelag) og et minnesmerke over ofrene for et skipsforlis i 1974.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden