Hov kirke har vært Sunndals hovedkirke i nyere tid, men tidligere var hovedkirken Løken kirke, som stod på Løykja (gnr. 41), der Løykja gravplass er i dag.
«Løkene kirkio» er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432) og (som Sunndals hovedkirke) i Reformatsen (1589). Lorentz Dietrichson forteller at kirken i en besiktigelsesrapport fra 1661 sies å være «en Kirke uden Kors [dvs. langkirke], uden Taarn og Spir, af Stavverk opbygt, med Svaler omkring og en særskilt Klokkestøpul paa Kirkegaarden». Det bør imidlertid bemerkes at denne omtalen er til forveksling lik omtalen av kirken på Musgjerd. Kirken var støttet av skorder. Disse var ifølge Jan Brendalsmo (se litteraturliste) råtne, og kirken stod til nedfalls på grunn av storm og vind.
Det virker hevet over tvil at kirken ble sterkt skadet i et snødskred, men det synes ikke helt klart når dette skjedde. Kirkestedet ble i alle fall vedtatt nedlagt ved reskript av 28. oktober 1707, og sognet ble delt mellom Hov og Musgjerd. Musgjerd-kirken ble ødelagt av skred i 1707 og ny kirke oppført et par kilometer unna på Romfo i 1708, visstnok med noe gjenbruk av materialer fra kirken på Løykja.
Ut fra dette skulle man kanskje tro at snøskredene ved Løykja og Musgjerd gikk omtrent samtidig, men det foreligger forskjellige versjoner når det gjelder Løykja-skredet. Ifølge Lorentz Dietrichson ble kirken der ødelagt av snøskred ca. 1706, og året etter ble kirkestedet besluttet nedlagt. Brendalsmo gjenforteller to varianter. Ifølge den ene ble kirken skadet av snøskred i 1700 uten at noe menneske omkom. Likevel virker det litt pussig at en ødelagt kirke skulle stå der i syv år før nedleggelsesvedtak kom og enda et år før materialer ble gjenbrukt. Den andre versjonen virker enda mer usannsynlig. Ifølge den ble kirken revet i 1670 og erstattet med en tømret langkirke som var 14 meter lang. Denne fikk altertavle fra Tingvoll kirke, men ble visstnok ødelagt av snøskred en gang i perioden 1688–91 — hvoretter beslutningen om å nedlegge kirkestedet skjedde nesten to tiår senere?
I området ved Løykja der kirken stod, og der det altså fortsatt er gravlund, finnes ellers Nordmøres største gravfelt fra jernalderen samt et kulturhistorisk museum med bygninger fra Sunndal.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal (Riksantikvaren, 2016), s. 123–124
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), s. 459
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal