Steigen kirke

Bakgrunn
La oss begynne med å fastslå at dagens Steigen kommune er betydelig større enn Steigen kommune før 1964. Da ble nemlig Leiranger og Nordfold slått sammen med gamle Steigen, og den nye kommunen fikk også overført arealer fra Hamarøy og Kjerringøy. På den annen side var Steigen (eller Stege) fra gammelt av hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet naboområdene, slik det fremgår av Reformatsen (1589) og Arkivverkets oversikt. «Steighar kirkiu» er omtalt i 1432 sammen med prestbolet («prestgardenum a Steigh»). Stedets prest («sira Arne a Steig») er omtalt i 1321. Kirkestedet er på Engeløya, på Steigen øvre (gnr. 77).

Kirkebygg
De eldste delene av Steigen kirke stammer fra middelalderen og er i tidliggotisk stil. Opprinnelig var kirken rektangulær og målte 23 m x 11,4 m utvendig. I 1868–69 ble den vestre halvdelen revet, og den østre delen ble tatt i bruk som kor. Nær vestenden av skipets møne fikk kirken en takrytter som typisk nok for denne perioden var preget av nygotikk. Dette brøt litt med det middelalderpreget man forventer av en gammel kirke, og i 1961–1965 ble kirken endret på nytt. Den fikk da et steintårn i vest (av betong, men forblendet med naturstein) og mer middelalderpreg. Kirken ble gjeninnviet den 14. november 1965.

Steigen kirke er altså en langkirke i stein. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og tårnet er i førstnevnte ende, mens middelalderkoret i sørøst er rektangulært. Det ser ut til å være hvitkalket, mens de delene som er fra 1800- og 1900-tallet, har stein i fasaden. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør og inventar
Ved en brann i 1657 gikk alt treverk i kirken tapt, inkludert det som måtte ha vært igjen av gammelt inventar. Inventaret fra slutten av 1600-tallet er solgt, gitt bort eller kassert, slik at interiøret er preget av senere endringer. Innerveggene er hvitkalket, og mye av innredningen er trehvit. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest. Koråpningen er rundbuet, og kirken har et nokså stort og dypt kor, slik det kunne være i middelalderen, skjønt det her dreier seg om det en del av det gamle skipet. Prekestolen (fra 1869) står til høyre for koråpningen.

Altertavlen er nygotisk og har et en kopi av Adolph Tidemands populære bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, her malt av Christen Brun i 1884. Rammen er laget av Johan Digre. En vinge fra den tidligere altertavlen er å finne i Tromsø museum. Den gamle tavlen sies å ha vært av samme type som den i Bodin kirke, men mindre.

Døpefonten fra 1861 har form av en engel som holder dåpsfatet. Kirken sies å ha to klokker, den ene støpt av Fabrikken ved Nidelven i 1853 (omstøpt av en klokke fra 1761), den andre av O. Olsen & Søn i 1902. Jubileumsboken, kirkeleksikonet og orgelregisteret er skjønt enige om at kirken har et Filtvedt-orgel fra 1883. Dette må ha blitt satt i stand noen ganger siden den tid, og det har også i den senere tid vært meldt om behov for istandsetting. Per 2023 er det snakk om arbeid for nytt orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ikke er spesielt stor til å være ved en middelalderkirke. I jubileumsboken omtales imidlertid kirkegården som Nord-Norges eldste daterte kristne kirkegård. Prestegården er drøyt to kilometer fra kirken.

Kilder og videre lesning: