Værøy gamle kirke

Bakgrunn
Værøy som kirkested ser ut til å gå tilbake til middelalderen, og ifølge jubileumsboken om Værøy kirke skal «Vedereya kirkja» være omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432). Undertegnede har ikke funnet den konkrete ordlyden (muligens menes dette oppslaget), men det finnes inventarstykker fra 1400-tallet på Tromsø museum. Reformatsen (1589) omtaler både «Werøens prestegieldt» og «Werøens kircke». På denne tiden var for øvrig Røst anneks til Værøy.

Det kan se ut til at kirken ble enten nybygget eller omfattende reparert like før 1599. I 1750 beskrev biskop Frederik Nannestad kirken som «en nedrig Træ-Bygning» med et «gandske nedrig Klaake-Hus». Ikke lenge etter ble kirken revet, og i 1799 ble Vågan kirke fra 1714 flyttet til den gamle tuften. Dette var en tømret langkirke uten tårn. Den skal ha vært for stor og kald for menigheten og presten, og den ble i perioden 1828–37 bygget om så den fikk dagens form. Kirken ble imidlertid sterkt skadet i storm i 1880-årene og måtte oppføres på nytt. Ved den anledning ble skipet forlenget med rundt 1/3 og koret og sakristiet forskjøvet tilsvarende mot øst (eller øst-nordøst). Rundt 1919 var kirken skrøpelig, og det ble tatt til orde for å rive den og bygge ny kirke, men kirken ble i stedet omfattende reparert.

Et par tiår senere ble det likevel vedtatt å oppføre ny kirke på gården Sørland lenger sør på Værøya, men gamlekirken ble stående og er fortsatt i bruk fra tid til annen. Den står for øvrig (og forgjengerne stod) på Nordland nord på øya. Nykirken ble tatt i bruk i 1939.

Kirkebygg
Værøy gamle kirke er en laftet langkirke med orientering fra vest-nordvest til øst-sørøst. Den har takrytter med løkkuppel nokså langt vest på mønet, og både koret og sakristiet i korets forlengelse er rett avsluttet. Kirken var i utgangspunktet brunrød, men ble hvitmalt (som på dette bildet) rundt 1900. Den har imidlertid fått tilbake sin rødfarge. Kirken har stående panel utvendig og innvendig.

Interiør og inventar
Det er galleri bakerst i kirkerommet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Altertavlen fulgte med kirken fra Vågan. Den skal være fra 1714, idet en henvisning til 1746 på predellaen antas å gjelde en staffering foretatt senere. I predellaen er for øvrig innfelt noen alabastfigurer fra 1400-tallet, visstnok laget i Nottingham. I billedfeltene skal det opprinnelig ha vært kobberstikk (som sies å befinne seg i magasinet i Tromsø museum). Bildene i midtfeltene viser nattverden, korsfestelsen og himmelfarten, slik vi ofte ser i altertavler. Bildene skal være malt av Povel Kolset i 1769.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten ser ut til å være sekskantet. Kirkeleksikonet har ingen ytterligere informasjon om disse, men kirken sies å ha en lysekrone fra 1771 og en brødeske fra 1752. Ikke noe orgel er å se på bildene hos Kirkesøk, og orgelregisteret har ingen informasjon om noe slikt.

Kirken ble i 2014 sagt å være i dårlig stand, og året etter ble det meldt at kommunen hadde vedtatt å ta opp lån for å renovere kirkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på sørsiden av fylkesvei 7588, og kirkegården er noen hundre meter øst for kirken, på nordsiden av veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden