
Bakgrunn, tidligere kirker
Hov er administrasjonssenter i Søndre Land kommune. Fra gammelt av var Fluberg kirke hovedkirke i Land prestegjeld, og kirken på Hov var anneks. Navnet tyder på at kirkene er oppført på en gammel offerplass. «Ecclesia beati Andree de Hof» er omtalt i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger (1327–28). Povel Huitfeldts stiftsbok (1570-årene) omtaler «Hoffs Annexa», og i sin visitasbok skriver Jens Nilssøn i forbindelse med en visitas i 1594: «Noch en annex kallis Haaff kircke liggendis i synder fra hoffuit kircken 2 mijll. Der giøris tienniste huer 3. Søndag.»
En eldre kirke ble revet i 1648, og ny kirke stod klar året etter. Jubileumsboken fra 1981 har ikke veldig detaljert beskrivelse av denne kirken, selv om gamle regnskaper visstnok har detaljerte opplysninger om reparasjoner og materialforbruk. Vi vet imidlertid at den ble solgt i 1723 sammen med de andre kirkene i Land (Fluberg, Gaarder, Hougner og Kind) og hadde flere eiere før den i 1739 kom på allmuens hender. Kirken ble reparert i 1731, blant annet med fornyelse av grunnmuren. Kirken var i minste laget, for sogneprest og prost Niels Dorph (1709–86) skrev i kallsboken: «Anno 1736 blev udi Hofs kirke opsat endeel pulpiturer oven over stolene for ungdommen, efterdi kircken var altfor trang.» Kirken skal ha vært falleferdig i 1778. (Det finnes en anekdote om at den brant, men det synes ikke å være belegg for dette.) Man var enig om at ny kirke måtte oppføres. Byggmester var Svend Olsen Odnes, og det ser ut til at kirken var under tak i 1780. Den ble vigslet av biskopen den 12. september 1781.
Det er bevart enkelte gjenstander fra den tidligere kirken. En lav stabbursdør på gården Narum (gnr. 39) skal stamme fra den revne kirken, og også et par dører på Nordre Hvalby (gnr. 64/bnr. 1) skal stamme fra en Hov-kirke. Et par messinglysestaker som ble gitt til kirken i 1686, er fortsatt å finne i dagens kirke. To klokker ble overført til dagens kirke, den ene fra 1659, den andre fra 1663. Førstnevnte sprakk i 1924 og ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1927.
Kirkebygg
Hov kirke er en laftet korskirke med 275 sitteplasser. Kirken har sentraltårn, og den har stående bordkledning utvendig. Tårnet var noe annerledes (jf. bilde i jubileumsboken) før 1871, da det fikk et høyt spir. Vindfløyen på toppen bærer da også årstallet 1871. Før endringene hadde kirken inngang bare fra vest, men så flyttet man sakristiet østver og laget inngang også fra nord. Vinduene i koret ble tett igjen, og de andre vinduene ble gjort større. Et par vinduer har glassmalerier fra 1915 utført av firmaet G.A. Larsen. Disse er flyttet fra opprinnelig sted (i koret?) til vinduer på hver side av skipet (hvis man kan bruke den betegnelsen i en korskirke). Motivene er Guds lam og pelikanen.
Interiør og inventar
Også innvendig ble det gjort endringer i 1871. Korskranken ble fjernet, og de tidligere trehvite veggene fikk panel, som ble hvitmalt. Altertavle, prekestol og dåpsbaldakin ble malt i hvitt og gull. Senere er kirken restaurert eller pusset opp flere ganger, så som i 1920 under ledelse av Domenico Erdmann, i 1956 og i 1970-årene. Kirken er ikke helt restaurert til opprinnelig stand, men noe av det gamle korskillet er rekonstruert, og interiørfargene er ganske forskjellige fra slik de var på slutten av 1800-tallet.
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen og gallerier også i sør og nord. Koret er i østre korsarm. Det er ignen høydeforskjell i gulvnivået.
Som ved flere tidligere anledninger (Fluberg, Nordsinni, Lunde og Østsinni) hyret Niels Dorph inn Peder Aadnes til å utsmykke kirken. Aadnes hadde vært med som lærling da Eggert Munch laget alterbildet til Fluberg, basert på Rubens’ bilde Nedtagelsen fra korset slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. I mellomtiden hadde Aadnes brukt det samme motivet i flere altertavler, og det gjorde han også til Hov-tavlen.
Prekestolen er skåret av Hans Larsen, med rik rocailleornamentikk. Baldakinen er nyere og skåret av Ragnvald Einbu. Hans Jonassen Felde skar den opprinnelige korskranken, men denne ble altså fjernet ved oppussing og «modernisering» til hundreårsjubileet, og dagens korskranke ser ut til å være delvis rekonstruert av Ragnvald Einbu. På korskillebjelken er et monogram for Kristian VII båret av engler.
Kirkens opprinnelige orgel er i dag å finne på Folkemuseet. Senere hadde kirken et August Ni(e)lsen-orgel, men ifølge orgelregisteret har den nå et orgel (17/II + P) fra 1962 bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Da kirken var ny i 1781, hadde kirkegårdsmuren portalbygg i øst og nord. Disse er senere revet. I 1953 ble det innredet bårerom i kjelleren. På kirkegården er et minnesmerke over en soldat som falt i aprildagene 1940. I kirkegårdens sørøstre hjørne, mot fylkesveien, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:
- Arthur Aas: Hov kirke 1781–1981 (Hov menighetsråd, 1981)
- Menighetsblad for Søndre Land (temanummer ved 225-årsjubileet i 2006)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 586
- Søndre Land kirkelige fellesråd: Våre kirker
- Janike Sverdrup Ugelstad: Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden (Novus forlag, 2007; ISBN 9788270994663), særlig s. 107–108
- Kirkesøk
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 91
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland