Kinn kirke

Kinn kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kinn kirke i Aust-Torpa er nær sørenden av fylkesvei 2440 og ikke langt fra Snertingdalsvegen, som går mellom Torpa og Snertingdal (ved en parallelvei til veien mellom Lillehammer og Dokka). Det er den nyeste og minste av Torpa-kirkene, en langkirke i tre som ble innviet i 1956. Den har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser.

Det har imidlertid stått andre kirker på Kinn (gnr. 102) tidligere. Akkurat når første kirke ble oppført, vites ikke. Torpa skal ha vært bosatt minst siden 2–300-tallet, og bygdenavnet Torpa er belagt i 1337 ved omtale av «Garðum stemfnubynum a VæstÞorpe» (gården Garder, noen hundre meter sørøst for Lunde kirke). Samme dokument omtaler «sira þorer j Kin», altså presten Tore, som var bosatt på gården Kinn, som da var prestegård. Ifølge bygdeboken var kirken på Vålhovd (gnr. 93) den opprinnelige sognekirken for Aust-Torpa, og det antas at Kinn-kirken opprinnelig var en høgendeskirke som over tid ble sognekirke. Vi kan vel anta at det var en stavkirke, uten at det finnes konkrete omtaler. Torpas folketall ser ut til å ha gått sterkt tilbake ved Svartedauden. Kinn er nevnt i forbindelse med salg av gården Hogne (gnr. 105) i 1483, men forfatteren av bygdeboken mener at kirken neppe fungerte som sognekirke på den tiden. Kinn var en av bare fem gårder i Torpa som hadde bosetning i 1527–28. Kinn kirke er ikke nevnt i Povel Huitfeldts stiftsbok fra 1570-årene.

Derimot skriver Jens Nilssøn i sin visitasrapport fra 1594: «End her for vden er der en kircke kallis Kinne kircke i Torpen, det bygdelag saa kallet, liggendis i nord 2 mijll fra Østre Sinde…» (altså Østsinni). Det kan altså være at ny kirke var blitt oppført på Kinn mot slutten av 1500-tallet, og den var anneks til Fluberg, som var prestegjeldets hovedkirke. De gamle kirkenes utseende er ikke kjent, men det har vært spekulert med utgangspunkt i regnskaper, som er kjent tilbake til 1615. I jubileumsheftet vises det til Anders Bugge, som antok at det dreide seg om en liten stavkirke med takrytter. Den skal ha vært viet til erkeengelen Mikael.

På 1600-tallet ble den utvidet: Rundt 1652 ble stavkirkedelen gjort om til kor, og ytre svalganger ble trolig fjernet. Den ble utvidet til korskirke, trolig med laftede deler. I 1663 ble kirken bordkledd, så den var da bygget om i mellomtiden. Den ble solgt på auksjon som andre kirker og kom på allmuens hender i 1749. I 1750–53 ble kirken igjen utvidet. Denne gangen ble stavkirkedelen revet, og kirken ble ombygget til en tømret korskirke som fikk tårn eller takrytter. Byggmester for ombyggingen var Svend Olsen Traaset. Etter dette kom en forfallsperiode, og kirken ble i 1790 betegnet som «ussel». I 1823 ble den revet, og inventar og materialer ble spredt på bygda. Åmot kirke overtok som kirke for Torpa.

Gravplassen ble imidlertid fortsatt benyttet etter dette, og i 1890 ble det reist et kombinert klokketårn og redskapshus. Det var åttekantet, og i det ble det hengt opp to kirkeklokker.

Dagens kirkebygg
Det ble etterhvert arbeidet for ny kirke, særlig utover 1930-årene, da den gamle altersteinen, som hadde vært oppbevart på Nord-Kinn, symbolsk nok ble tilbakeført til kirkegården og plassert ved klokketårnet. Ny kirke ble tegnet av Wilhelm Swensen, og i 1941 var det meste klart og vedtak banket igjennom. Så ble det forpurret av krigens gang, vedtak ble ikke fulgt opp, og det oppstod strid om plasseringen. Først i 1956 blir arbeidet gjennomført under byggmester Arne Lybech fra Snertingdal, med innvielse av den nye kirken 16. september på den gamle kirkegården.

Interiør og inventar
Mye av inventaret ble laget på snekkerverkstedet til Ragnvald Sollien, og treskjærerarbeid ble utført av Arne Sørum. Malerarbeid ble utført av Alf Bakke. Altertavlen ble skåret av Sørum og bildet malt av Gunnar Bergstø. Det viser Frans av Assisi. Under det står den gamle altersteinen fra middelalderen. Orgelet ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1959. Kirkeleksikonet har ingen informasjon om prekestolen og døpefonten. Vestgalleriet ser ut til å ha apostelbilder på brystningen. Det ser ut til at de to klokkene fra klokketårnet ble overført til den nye kirken. De ble støpt i Tyskland i 1890. I 1995 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen. Kirken har en rekke kirketekstiler fra 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså gammel, og det finnes fortsatt noen meter riktig gammel kirkegårdsmur. Kirkegården er blitt utvidet et par ganger etter innvielsen og er nå på drøyt fem mål med plass til 423 graver, ifølge kommunen. I 1971 ble det oppført et bårehus.

Kinn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden