Kvikne kirke

Kvikne kirke

Bakgrunn
Kvikne kirke i Nord-Fron kommune ligger oppe i fjellsiden i et dalføre som strekker seg vestover fra Vinstra mot Skåbu. Det gamle kirkestedet var imidlertid ved Sylte-gårdene, en drøy kilometer øst-sørøst for det nåværende kirkestedet, på nedsiden av der fylkesvei 255 går i dag. Dagfinn Skre beskriver et myntfunn fra en mindre undersøkelse der sommeren 1982 som får ham til å konkludere med at det sannsynligvis var kirke på stedet på 1300-tallet. Den opprinnelige Sylte-gården er delt allerede da Aslak Bolt utarbeider sin jordebok. Skriftlig omtale som knytter en kirke til stedet har vi ikke fra før 1500-tallet, da Povel Huitfeldt gjør rede for «Lanndskyll till Quegne Annexa». Den første kirken vi vet om, ble revet da nåværende kirke ble oppført, men først på det gamle kirkestedet.

Kirken ble bygget under ledelse av Per Korpberget og vigslet i 1764. Terrenget på stedet er nokså bratt, og det var egentlig ønske om å flytte kirkestedet. Hugo Friderich Hiorthøy skriver: «Qvichne Annex Kirke ligger to Mile fra Hovedkirken paa vestre Side af Laugen, en Korskirke af Træ, som er ny opbygget paa den gamle Tomt af Almuen. Den staaer i en Hæld-Bakke. Almuen søgte vel at faae den flyttet; men formeldst Uovereensstemmelse mellem Fogden Christian Pram, som da førte Kirkens Regnskab for Almuen, og Sognepreæsten Hr. Finchenhoff, blev der ei bevilget Almuen at sette Kirken paa et beqvemmere Sted.» Dette skulle få konsekvenser. Storofsen i 1789 er den verste flommen som det finnes vitnesbyrd om i området, og i Kvikne ble det utløst ras, hvorav ett slo inn veggen ved koret. Etter det ble kirken flyttet dit den står nå, ved gården Tune på oversiden av fylkesveien.

Kirkebygget
Kvikne kirke er en laftet korskirke som er tjærebredt, men ikke panelt. Den har tårn over krysset, og det er kor i østre korsarm og sakristi i den østre forlengelsen. Hovedinngangen er som vanlig i vest, men det er en inngang i sør også. Det er orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Antall plasser er ifølge Kirkesøk 160.

Inventar
Prekestol og altertavle er skåret og malt av Eistein Guttormsen Kjørrn. Prekestolen er nærmest en kopi av Jakob Klukstads prekestol i Heidal kirke fra 13 år tidligere, mens altertavlen også er inspirert av den i Heidal, men noe frigjort fra denne. Motivene er fra påskeevangeliet. Kjørrn har også skåret kongemonogrammet (for Kristian VII) samt noen evangelistfigurer som står over korskranken. Krusifikset på nordveggen er skåret av Kristen Listad.

Over søndre korsarms inngangsdør henger et maleri i to deler av Peder Knudsen fra 1643. Det fremstiller Jakobs kamp med Gud i en engels skikkelse samt en korsfestelsesscene. Døpefonten i kleberstein er fra en tidligere kirke, kanskje fra 1595. I tillegg står en annen døpefont like innenfor inngangsdøren i vest. Benkene ble malt av Ragnvald Einbu i 1922 og avbilder ulike blomster og ranker, med engler og dyr mer eller mindre gjemt innimellom. De to kirkeklokkene er fra 1819 og 1865. Kirken har et digitalt orgel, men gamle orgelpiper pynter fortsatt opp.

Kirkegård
Kirkegården er stort sett omgitt av steingjerde med et par portaler, hvorav den mot hovedveien er låst på grunn av trafikkfaren. Som ved en rekke andre kirkegårder i Gudbrandsdalen finnes det mange gramle gravminner, ikke minst i kleberstein. Noen av disse er samlet under takoverbygg. Nord på kirkegården står et hus som ser ut til å være servicebygg, og i vest er det et redskapshus som ser ut til å ha bårerom i kjelleren.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden