I middelalderen stod det en stavkirke på Skåden søndre (gnr. 43) i Øyer. Kirken er nevnt i diplomer fra 1333 og 1335. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1777 og beskrev en gravstein som i 1880-årene ble slått i stykker og brukt i en veifylling. En bit av den er senere funnet igjen, og steinen er datert til 1100-tallet på stilhistorisk grunnlag. Dette og påfylling i et område med generelt grunt jordsmonn tas til inntekt for at det har vært kirkegård på stedet. Det skal ellers være funnet menneskeben på stedet.
I en jubileumsbok for Øyer kirke argumenteres det for at kirken på Skåden (eller Skåé) kan ha vært eldre enn kirken på Orrestad (der dagens Øyer kirke også står), og det opplyses at det gamle bygdesenteret var der. Det innebærer vel i så fall at den var områdets hovedkirke før Orrestad-kirken overtok den rollen. Det antas at kirken forfalt etter Svartedauden, og kanskje ble den nedlagt rundt 1400 og i alle fall før 1440-tallet (jf. D.N. II:750 og D.N. III:772). Ellers skal gården på 1300- og 1400-tallet ha tilhørt en godseierslekt med flere sysselmenn.
Kirkens plassering synes ikke påvist med sikkerhet, men Dagfinn Skre mener den (eller kirkegården) sannsynligvis har vært ved en del av Kyrkjebakken med dypere jordsmonn enn omgivelsene. Det er satt opp en minnestein der man antar at kirken har stått.
Kilder og videre lesning:
- «De eldste kirker i Øyer», i Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725 (Utgitt av Øyer menighetsråd, 1983), s. 7
- Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen (Opprinnelig en magisteroppgave fra 1982, utgitt av Riksantikvaren i 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 54–55
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren), s. 60
- Riksantikvarens Kulturminnesøk