Bakgrunn
Totenviken kirke er den sørligste kirken på Toten. Ikke langt sør for her krysser man kommunegrensen til Feiring og Eidsvoll. I Totenviken (eller Totenvika) begynte det med gravplass før det ble kapell og kirke, og det skal ha vært flere gravplasser i området.
Ifølge lokal tradisjon skal det ha eksistert en gravplass på Boksrud i katolsk tid, men det later ikke til å finnes rester etter den. På 1800-tallet var det privat gravplass på Vang. Denne er i ferd med å forsvinne, men med lokalkunnskap kan man identifisere den ved siden av en gårdsvei. På 1860-tallet ble det aktuelt å utvide gravplassen ved Balke kirke, som området sognet til. Dette førte til opprettelsen av dagens kirkegård, som også ligger på grunn fra Vang-gårdene. Kirkegården ble innviet den 30. september 1864, og første begravelse fant sted i 1865, et årstall som er hugget inn i kirkegårdsmuren (på utsiden, sør for kirken). Kirkegården ble tilplantet med trær som stod til 1990-årene, da de ble byttet ut, og den ble utvidet på 1950-tallet. Urnelund ble vedtatt opprettet i 1980, etter at det hadde vært på tale siden 1945.
Kirkebygg
På 1880-tallet var det interesse for å få oppført egen kirke på stedet. Innsamlingsaksjoner startet, og det ble arbeidet med å skaffe tegninger. Det virker som om bygging (til dels basert på tegninger av eksisterende kirker) og finansiering kom til litt etter litt, og bygget var nærmest klart da formelle tegninger ble utarbeidet av Peter Kjølseth og levert til departementet. Totenviken (eller bare Viken) kapell ble innviet den 25. november 1896. Et gammelt bilde i jubileumsboken om kirken viser et kapell der tårnet er ganske forskjellig fra dagens. Øvre del er av tre, og det har et spisst spir omgitt av fire fialer (hjørnespir).
Galleri kom til senere og stod klart i 1901. Etterhvert viste det seg at tårnkonstruksjonen ikke var god. I 1922–23 ble nytt tårn oppført (med årstallet 1922 på vindfløyen), og kirkebygget ble forlenget østover (eller nordøstover) med dagens kor, som ble omgitt av prestesakristi og dåpssakristi. Gjenåpning fant sted 14. september 1923, og vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl: rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og altså tårn med våpenhus i tårnfoten. Antallet sitteplasser er rundt 400. Kirken er senere restaurert i 1966-67. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst.
Inventar
Som altertavle har kirken et freskomaleri på korets fondvegg og over det tre vinduer med glassmalerier, alt utført av Xan Krohn i 1925–26. Fresken viser nattverden, og glassmaleriene bærer tittelen «Jesus velsigner de små barn». Korbuen ble dekorert av Maria Vigeland på 1950-tallet etter noen års forsinkelser. Dekorasjonene følger opp nattverdsmotivene med korn på venstre side og vin på høyre side.
Prekestolen har fyllinger uten bilder. Den har samme farger og dekorasjonsmønster som alteret. Døpefonten er åttekantet kalkformet og laget av sement.
Dagens orgel (på vestgalleriet) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det var ferdig installert rundt utløpet av 1983 og ble innviet den 17. juni 1984. Kirkeklokken er fra 1895, fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen).
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er som antydet (for det meste) inngjerdet med steingjerde. I 1938 ble det oppført gravkjeller (bårerom) øst for det som nå er parkeringen ned mot riksvei 33 (nord for kirken). Dagens bårehus ble tatt i bruk i 1965 og ble tegnet av T. Breland. Det ligger på sørsiden av parkeringsplassen, der man går opp til kirken. På kirkegården står også et par uthus.
Et par interiørbilder er å finne på Svein Monsens nettsted.
Kilder og videre lesning:
- Arne Herje (red.): Totenviken kirke 1896–1996 (Totenvika, 1996)
- «Kirke og kristenliv», i Svein-Erik Ødegaard: Totens bygdebok bind IV: Totenvika. Folk og liv i hus, gard og grend (Toten museum, 1984), s. 326–329
- Østre Toten kirkelige fellesråd
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 595
- Svein Monsen: Totenviken kirke
- Kirkesøk
- Menighetsblad
- Visitasprotokoller 2014, kapittel 3