Hærland kirke

Hærland kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Hærland er like øst for Mysen i i det som før 2020 var Eidsberg kommune. Den nåværende kirken er Hærlands fjerde — og den tredje på nåværende kirkested. Første kirke var en stavkirke på Hærland gårds grunn, viet til den hellige Margareta. Den fikk et tømret våpenhus i vest i 1627, men ble stadig dårligere mot slutten av 1600-tallet og ble besluttet revet i 1700.

Kirke nr. 2
I 1701 ble kirkestedet flyttet en kilometer vestover (eller nordvestover) til gården Revhaugs grunn, der det ble oppført en laftet kirke. Byggmester var Guldbrand Mortensen Berger. Kirken overtok døpefont og prekestol fra den eldre kirken, men fikk nytt alter, knefall og altertavle. Kirken er beskrevet i Norges kirker, som konkluderer med at den nok var dårlig bygget og vedlikeholdt. Den ble tatt ned allerede i 1777.

Kirke nr. 3
Ny kirke ble innviet i 1778. Denne kjennes visstnok bare fra et fotografi (tidligere gjengitt hos menigheten) og en vag beskrivelse hos sogneprest Wilse (skisseaktig skildret i «Norges kirker», som også omtaler noe inventar, hvorav klokkene visstnok ble solgt på auksjon i 1878). Denne var tydeligvis heller ikke særlig solid, og den ble revet allerede i 1877.

Dagens kirke
Den gamle kirkegården ble noe utvidet vestover, og dagens kirke står like vest for den opprinnelige kirkegården. Sør for kirken kommer grunnfjellet opp i dagen. Kirken ble tegnet av Hjalmar Welhaven, oppført under byggmester Ivar Hansen Bruserud og innviet den 19. mars 1879. Det er en laftet langkirke. Overslag over antall sitteplasser har variert noe mellom forskjellige oppslag og over tid, men Eidsberg kirelige fellesråd opererer nå med ca. 500. Kirken har rektangulært skip med saltak, polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men åttekantet om det hadde gått helt rundt), sakristier på hver side av koret og tårn i vest. Veggene har panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest.

Hærland kirke

Inventar
I koret er det en nygotisk altertavle med et korsfestelsesmaleri av August Eiebakke fra 1931. I tillegg finnes en altertavle fra 1702 (fra kirke nr. 2) av en ukjent akantuskunstner som trolig også har arbeidet i kirkene i Rakkestad og Degernes. Denne tavlen er nå i gravkapellet.

Også prekestoler er det to av. I kirken står en prekestol med fem fag, hvorav ett mot veggen, og en sekskantet himling. En prekestol fra 1654 i eik og furu med fire fag står i kapellet.

Videre er det to døpefonter: En romansk klebersteinsdøpefont fra midten av 1100-tallet er fortsatt i bruk. Kummen er nærmest firkantet med svært avrundene hjørner og inngravert rankemotiv øverst. Til denne er det et sølvfat fra 1879. En kalkformet døpefont i marmorert tre ble innkjøpt i 1880-årene. Denne står nå i kapellet.

I koret, like bak prekestolen, er en tavle med en liste over residerende kapellaner i Hærland fra 1742-1979. Dette gjenspeiler trolig at kirken tidligere var anneks til Eidsberg. Orgelet er fra 1960 og avløste et 6 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1888. Kirken har to klokker fra 1878.

Orgel
Orgel (J.H. Jørgensen, 1960)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som altså er blitt utvidet og er omgitt av en steinmur. Ved parkeringsplassen nord for kirken står et gravkapell bygget i 1924 etter tegninger av Sigurd Bensten. Dette er etterhvert blitt renovert og brukes nå som kirkestue. Her finnes altså noe av det “alternative” inventaret. Kapellangården er vest for gravkapellet. Kirken ser ellers ut til å være en populær konsertarena.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden