Helleland kirke

Bakgrunn
Helleland i Eigersund kommune har hatt kirke siden middelalderen. Prestegården har gitt navn til bygda, og kirken har fra gammelt av stått på prestegårdens grunn. Prestegårdstunet er i dag på nordsiden av E39, mens kirkestedet er på et nes ved Gyaåna sør for europaveien. Eldste kjente omtale av «Hællilandhs kirkiu» er fra 1380, men sognet skal være nevnt i 1358. Rundt 1620 var Helleland prestegjeldets hovedkirke med Heskestad og Bjerkreim som annekser.

Det ser ut til at en laftet langkirke ble oppført i 1629, underlig nok kalt «den eldste kjente kirken på stedet» hos Riksantikvaren, selv om den er nummer to i oppregningen. Det skal finnes materialer fra den i den nåværende kirken, som er oppført med utgangspunkt i Linstows mønstertegninger. Byggmester for kirken var Tollak Gudmestad, og kirken ble vigslet i 1832. Det meste av inventaret fra gamlekirken ble solgt på auksjon, slik det var vanlig.

Kirkebygg
Helleland kirke er en laftet langkirke med (ifølge Kirkesøk) 500 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Utvendig har kirken liggende panel.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det gallerier i vest og langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en lesepult. På hver side av midtgangen er en lav skranke som korskille. Laftetømmeret er flattelgjet og malt, og kirken har faste benker.

I begynnelsen ble det brukt et enkelt trekors istedenfor altertavle. Senere fikk kirken en altertavle malt av sokneprest Thorvald Egidius Isaachsen som gave. Denne dateres vanligvis til 1905, skjønt kirkeleksikonet sier 1900. Motivet er Simeon i tempelet med Jesusbarnet (jf. Luk 2, 22–32). Tavlen fikk ny omramming i 1932, da kirken ble restaurert og fikk ny prekestol snekret av Nils Møgedal. Om selve døpefonten har undersøkt litteratur lite å si, men dåpsfatet skal være overført fra gamlekirken, og noe gammelt kirkesølv samt en brudebenk skal også være overført.

Av de to kirkeklokkene antas den ene å være fra 1762, mens den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1902. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet og orgelregisteret bygget av Walcker i1962 (orgelregisteret sier ca. 1960).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså lang nord på kirkegården, som strekker seg mot elven og er skilt fra denne med en rad av trær. Det er parkeringsplass på nordsiden. Ifølge dette oppslaget er det en nyoppført kirkestue nord for kirken, men bildet ser ikke ut til å stemme overens med det man kan se på angivelig nye satellittbilder. Vi hører gjerne fra folk som vet mer om saken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden