Bakgrunn
Høle (nå i Sandnes) er et gammelt kirkested, på gården Høle (gnr. 5 = gnr. 72). Presten Eirik (som var kannik ved domkirken) er nevnt på 1270-tallet, og «ecclesia de Hyliu» er omtalt i 1297. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren undres på om det at prester ved kirken ikke er omtalt etter 1310, kan ha betydd at kirken da var anneks til Strand, slik den var rundt 1620.
Den gamle kirken ble avløst av en laftet langkirke i 1621. Til denne kirken skar Tomas Snekker og Laurits Snekker altertavle og prekestol, og disse ble malt av Gottfried Hendtzschel i 1633. Prekestolen ble i sin tid solgt på auksjon. Den hadde evangelistbilder, og disse bildene ble brukt i et skap som Norsk folkemuseum kjøpte fra en kunsthandler i 1900. Om altertavlen fortelles det i bygdeboken at den kom til rette igjen i Jakob Bernhoft Gregussons tid som sogneprest (1885–1898). I første omgang ble den bare hengt på en vegg i dagens kirke uten å brukes som altertavle, men den er nå i bruk etter at Domenico Erdmann restaurerte den (eller deler av den) i 1922. Kirken kom på menighetens hender i 1844 og stod til dagens kirke ble oppført i 1860.
Kirkebygg
Opprinnelig var det ønske om å oppføre ny Høle kirke etter en typetegning av Linstow med enkelte avvik, ikke minst større vinduer. Søknaden ble ikke godkjent, og dagens Høie kirke ble tegnet av Georg Bull, men den ligner relativt mye på flere av Linstows kirker. Det er en laftet langkirke med (ifølge Kirkesøk) 230 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Kirken ble vigslet den 24. oktober 1860.
Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og et stykke langs langveggene. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.
Altertavlen som brukes, er altså fra gamlekirken. Den er en blanding av billedtavle og katekismetavle, og bildet i midtfeltet viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Kirkeklokkene er fra 1869 og 1872 og sies å ha innskriftene «I Jesu navn» og «Stavanger Støberi». Orgelet (6/I + P) ble bygget av Rieger-Kloss i 1964.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. Det er parkering på sørvestsiden av kirkegården, langs Ryfylkeveien (riksvei 13). Vel hundre meter sørøst for kirken, på sørsiden der riksveien går over til å hete Høleveien, er et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 437
- «Kyrkja», i Jon Bergsåker: Høle gjennom hundreåra (Ingvald Dale, 1964), s. 106–120
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Den norske kirke
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 13–14
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland