Høyland kirke

Bakgrunn
Høyland var egen kommune til den ble slått sammen med Sandnes i 1965. Høyland prestegjeld (også kalt Gand prestegjeld) har røtter tilbake til tidligkristen tid. Kirkestedet er på prestegårdens grunn (gnr. 33), og de tidligere kirkene stod et par hundre meter øst for dagens kirke. Gården het opprinnelig Høyland, og «ecclesiam de Hoeland» er omtalt i 1299, mens presten («Eiriko de Gand») er omtalt i 1298. Videre er «kirkiu Hoeylande j Gond» omtalt i 1377. I jordeboken Graagaas (ca. 1620) er kirken omtalt som prestegjeldets hovedkirke med Soma som anneks.

Siden ingen steinbygning er nevnt i forbindelse med denne kirken, må vi anta at middelalderkirken var en stavkirrke. En eldre kirke ble i 1663–64 erstattet med en laftet langkirke. Denne stod til dagens kirke skulle oppføres, og det skal ha vært betydelig gjenbruk av materialer. Det ser ut til å være enighet om at kirkens stil er Linstow-påvirket, men det er kanskje ikke fullt samsvar mellom forskjellige utsagn om akkurat hvordan dette henger sammen. Ifølge Oddbjørn Sørmoen er det tatt utgangspunkt i tegninger utarbeidet av Arild Sibbern i forbindelse med den inkarnasjonen av Time kirke som ble oppført i 1827–30 og brant i 1858. Tegningene skal være videre bearbeidet. Byggmester var Torkel Svendsen. Kirken ble vigslet den 22. august 1841.

Kirkebygg
Høyland kirke er en laftet langkirke, en stor empirekirke og kanskje den mest storslagne av de Linstow-inspirerte kirkene på Sørvestlandet. Kirken har vesttårn (omtrent i nordvest), og kor og sakristi er under samme tak som skipet. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Vi har altså å gjøre med en salkirke. Det er gallerier i nordvest og langs mye av langveggene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og som i de fleste Linstow-kirkene i området er sakristiene lave og når ikke helt opp til taket; det er gallerier oppå dem. Korets fondvegg har vinduer med glassmalerier av Olav Ansgar Larsen utført i forbindelse med en restaurering i 1930-årene. Vinduene til venstre har motiver fra skjærtorsdag og palmesøndag, mens vinduene til høyre illustrerer begivenheter på langfredag og påskedagen.

Altertavlen skal være skåret av Thomas Snekker i 1619, men den øvre delen med korset er fra 1841. Det har vært spekulert i hvem som har malt tavlen. Tidligere trodde mange det var Peter Reimers, men ifølge jubileumsboken om kirken kan det se ut til at det var Gottfried Hendtzschel, og så skal den ha blitt overmalt på 1700-tallet av Hans Sager og deretter malt flere ganger. Tavlen ble avdekket under restaureringen i 1930-årene. Bildet i midtfeltet viser korsfestelsen. Til venstre ses Jesu dåp, og bildet til høyre er etter sigende et nattverdsbilde.

Prekestolen sies å være snekret av Ole Torkelsen, en av sønnene tilbyggmesteren som var med og bygget kirken. Døpefonten i kleberstein er åttekantet og kalkformet. Den sies å være fra middelalderen. Bakerst i kirken henger et epitafium over Høylands første lutherske prest, Peter Jensen, og han familie. Det finnes også andre gamle malerier med presteportretter.

I tårnet skal det være en klokke med Magnus Lagabøtes stempel og en annen klokke som ble omstøpt i 1852. Disse brukes visstnok ved spesielle anledninger, men de klokkene som brukes til vanlig, er stålklokker fra 1929. Orgelregisteret forteller følgende om kirkens orgelhistorie: Kirken fikk sitt første orgel i 1901 i form av et seks stemmers orgel fra Sandnes-firmaet Noreg. Dette ble byttet ut i 1938, og i 1971 fikk kirken det orgelet (22/III + P) fra Rieger-Kloss som i jubileumsboken sies å være i dårlig tilstand. Dette ble i 1995 avløst av dagens orgel, som er bygget av nederlandske Verschuren (deres opus 1059).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nordvest på kirkegården, som har akse parallelt med fylkesvei 334 og arealer på begge sider av veien. Det er menighetshus over veien nord for kirken, i et tidligere renseribygg.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden