Time kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Time kirkested på Øvre Time (gnr. 17) er et par kilometer øst for stasjonsbyen Bryne, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. I en jubileumsbok fra 1959 fortelles det at det ble oppført kirker rundt omkring i landet allerede på Olav Kyrres tid, men det er vanskelig å fastslå noe konkret om disse. Vi kjenner imidlertid til skriftlig omtale av sognet («parochia de Thimin») i 1319, presten («Ogmundr Asbiannar son præstr a Þimini») i 1329 og kirken («Þimins kirkiu») i 1379. På generelt grunnlag antas det at middelalderkirken var en stavkirke, og den ble reparert gjentatte ganger tidlig på 1600-tallet, ifølge kirkeregnskaper som skal være å finne i Statsarkivet i Bergen. Det ser likevel ut til at den ble revet rundt 1627.

Det antas at en tømret langkirke stod ferdig sent på 1630-tallet etter en byggeprosess som trakk ut i tid. Denne kirken ble som norske kirker flest solgt på auksjon i 1724, og i 1810 ble det meldt: «Time Hovedkirke behøver saa snart mulig Reparation paa dens Tag, der er saa aabent, at Regn og Sne trænger sig igjennem samme ned i Kirken.» Og så videre. I 1815 kjøpte 170 lokale gårdbrukere kirken av en kjøpmann i Stavanger. Nybygg ble forberedt, men først i 1829 ble det gjennomført. Materialer og kunst fra gamlekirken ble ved den anledning solgt lokalt, og utskjæringer sies å være funnet på gårder i området.

Kirke nummer tre ble vigslet den 23. mai 1830. Tegningene ser ut til å bygge på mønstertegninger av Linstow, og det samme gjelder den nokså like Bjerkreim kirke. Kirkesøk omtaler hans type R i forbindelse med dagens kirke, men det er muligens en sammenblanding med forrige kirke. Kjente type R-kirker som Falnes og Ferkingstad har imidlertid mer høyreist skip enn Bjerkreim og Time 3. Jubileumsboken fra 1959 gjengir en tegning av kirken som skal være signert av Erich Olsen i 1827, men det skal dreie seg om en kopi av en de godkjente tegningene som var blitt utarbeidet av en Ingenieurkapitaine Sibbern. Kirken brant etter lynnedslag allerede natt til 7. oktober 1858, men altertavlen ble reddet ut.

Som grunnlag for dagens kirke skal det igjen ha blitt tatt utgangspunkt i Linstow-tegninger, visstnok de samme som er brukt for Høyland kirke. Samtidig fortelles det at bygdas store sønn, stortingsmann Ingebret Mossige, hadde tegninger av gamlekirken liggende i skuffen. I en prosess der det ble om å gjøre å kutte kostnader (ikke minst fordi den nedbrente kirken ikke var forsikret), skal Mossige ha utarbeidet ytterligere tegninger. Likevel later det til at man har avveket fra dette, og det var en viss strid i den forbindelse. Tønnes Mauland og Reier Grødem var byggmestre for kriken, som ble vigslet av prosten den 2. november 1859.

Kirkebygg
Time kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 605 sitteplasser. Tidligere var det mer, og en rekke oppslag sier 700. Kirken har vesttårn (nåværende utseende fra en istandsetting i 1892), og koret er rett avsluttet. Kirken ble restaurert i 1959, og det kan se ut til at et tilbygg østover i mur (jf. bilde) stammer fra den tiden, uten at dette fremgår helt klart av undersøkt litteratur. Ellers har kirken liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret flattelgjet og malt. Det er søylebåret orgelgalleri innenfor vestinngangen, og gallerier strekker seg et godt stykke østover langs langveggene. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Korets fondvegg har et par rektangulære vinduer, men bak dem er det ikke lenger friluft, men et lite glassoverbygg som overgang til tilbygget i forlengelsen.

Altertavlen sies i kirkeleksikonet å være laget av Andrew Smith i 1666. Det dreier seg egentlig om et epitafium, en minnetavle, der deler har blitt fjernet og tilføyd, og det er plassert i en ramme og brukes som altertavle. Dette er beskrevet her, og det ser ut til at den eldste delen er krusifikset i midten. Ellers forekommer blant annet figurer av Moses og Johannes Døperen, flere av dem formodentlig skåret av Smith.

Prekestolen står til høyre (sør) for midtgangen og er i likhet med døpefonten (og egentlig kirken som sådan) i empirestil. Kirken har en stålklokke fra fra 1889, anskaffet etter at den gamle klokken fikk en brist. Orgelet sies i Norsk orgelregister å være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1971.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en liten kirkegård, og øst for en vei på østsiden er en større kirkegård inndelt i en rekke felt. Utenfor kirkegårdene står et par servicebygg, og det er parkeringsplasser på flere sider.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden