Nedstrand kirke

Bakgrunn
Nedstrand prestegjeld og kirke ble tidligere kalt Hinderå, og det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Hinndarar kirkiv er nevnt omkring 1280. På slutten av 1800-tallet var imidlertid Hinderå-navnet gått ut av bruk i dagligtale, og i 1881 ble det vedtatt å kalle sognet Nedstrand etter strandstedet som ligger rundt 3 km øst for kirken. Kirken er oppført på prestegårdens grunn, men middelalderkirken stod ca. 150 meter lenger mot øst, nær elveosen. Det kan se ut til at middelalderkirken ble utvidet på 1600-tallet og revet i 1868 da dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Utformingen av dagens Nedstrand kirke bygger på Linstows normalplan for kirkebygg fra 1829, men er bearbeidet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe, og tegningene er senere gjenbrukt for Ål, Torpo og Leveld kirker. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor flankert av to små sakristier. Det verserer forskjellige anslag over antall sitteplasser, men det lokale fellesrådet opererer med 480.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Galleriet fortsetter et stykke langs langveggene. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Den åttekantede prekestolen står i høyredelen av koråpningen og har oppgang fra koret.

Altertavlen er overført fra gamlekirken og skal være skåret av Thomas Snekker og muligens malt av Peter Reimers (ev. Gottfried Hendtzschel). Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. To klokker sies i krikeleksikonet å være overført fra tidligere kirke, og overført er også et par epitafier og gamle lysekroner. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Bruno Christensen-orgel fra 1989.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i hjørnet mellom fylkesvei 515 og fylkesvei 4786 (tidligere 788). På stedet er det flere kirkegårdsparseller, nærmere bestemt nordøst for kirken, øst for Hinderåa og sør for Nedstrandsvegen. Prestegården ligger vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden