Bakgrunn
Dagens Ølen kirke er stedets tredje, men de to tidligere stod på Nerheim store (gnr. 90), der kirkegården fortsatt er. Dette er rundt 300 meter sørøst for dagens kirke. Den første kirken er nevnt (Niarðhæims kirkiu») i 1326, men ikke i Bergens kalvskinn, muligens fordi den aktuelle siden er forsvunnet. Det fremgår av en besiktigelsesrapport fra 1661–67 at dette var en stavkirke, og av en rapport fra 1722 har man sluttet at den var treskipet. Den hadde takrytter samt sval på nordsiden, og den var malt innvendig. Det antas at stavkirken ble avløst av en treskipet tømmerkirke rundt 1733. Kirkeeier etter auksjonen var presten i Fjelberg (som Ølen var anneks til). Han var ansvarlig for opppførelsen, og det ble delvis gjenbrukt materialer fra gamlekirken. Denne kirken ble så revet etter at dagens kirke var oppført i det som er sentrum av Ølen. Fundamentene etter de gamle kirkene er fjernet, men rester av en kjellermur fra under koret skal ha vært synlige i 1900.
Kirkebygg
Ifølge «Norges kirker» (som viser til kontrakt) er dagens Ølen kirke oppført av byggmester Tjerand Tjerandsen Søndenaa, mens B.E. Bendixen krediterer byggmester Solem. Det dreier seg om en laftet langkirke som ble vigslet den 20. november 1874. Den har ifølge «Norges kirker» 550 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 450. Kirken har takrytter nær vestenden, og koret er rett avsluttet. I hjørnene mellom kor og skip er det prestesakristi på røsdien og tidligere dåpsventerom på nordsiden. Vest for skipet er et tilbygg fra 1990 med to sidebygg.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Da kirken var ny, sto et kors på alteret. Dagens altertavle ble skåret av Ingebrigt Gulliksen Brekke i 1850 og ble tatt i bruk etter restaurering i 1909 med et nytt maleri av en Holgersen i Stavanger. På korets nordvegg henger dessuten en rekonstruert katekismetavle som ble restaurert av Bjørn Kaland i 1959. Den åttekantede prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har et 16 stemmers Snertingdal–orgel fra 1969. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. I tillegg henger en klokke fra 1824 i støpulen på kirkegården.
Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, og vest for kirken står et krigsminnesmerke. Kirkegården på det gamle kirkestedet brukes fortsatt. På kirkegården står et redskapshus/servicebygg som er dels laftet, dels i bindingsverk. I laftedelen er det gjenbrukt vegger fra våpenhuset i den tidligere kirken. Kirkegården ble utvidet i 1995, og ved den anledning ble det oppført en støpul langs muren i vest, der landskapet faller rett utenfor gravplassen.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 387
- Lorentz Dietrichson: «Ølens kirke», i De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), særlig s. 479
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland (Riksantikvaren, 2016), s. 150–151
- Vindafjord kommune
- Vindafjord kirkelige fellesråd
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland