Sokndal kirke

Bakgrunn
Det har stått kirke på Bø eller Kirkebø (gnr. 56) i Sokndal siden middelalderen, og Sogndalsstranda skal i sin tid ha vært det mest betydningsfulle tettstedet mellom Kristiansand og Stavanger. Kirkestedet er omtrent midt i sentrum av kommunesenteret Hauge, like ved en rundkjøring på Åna-Sira-veien.

Presten («sire Thomase j Soknardale») er omtalt i 1307, og «Soknardalls kirkiu» er omtalt i 1355. Akkurat hvor mange kirker som har stått her, synes ikke endelig avklart, men det virker som om man heller stadig mer mot den oppfatningen at kirken fra middelalderen (formodentlig en stavkirke opprinnelig) ble satt i stand og fikk deler byttet ut over tid, slik at det som stod igjen tidlig på 1800-tallet da dagens kirke ble oppført, var en tømmerkirke. Denne kirken skal ha vært viet til Jakob, og den skal ha blitt utsatt for flom og dessuten ha vært i minste laget etter en tid med folkevekst i området. Gamlekirken ble revet i 1802 etter at siste gudstjeneste var holdt den 16. mai, og tømmer skal ha blitt gjenbrukt, men det rakk ikke lenger enn til oppunder vinduene. Byggingen av dagens kirke gikk relativt raskt; første konfirmasjon ble visstnok holdt den 27. mars 1803. Vigslingen drøyde noe lenger; den skjedde først den 8. juli 1807.

Kirkebygg
Sokndal kirke er en laftet korskirke med 500 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har vesttårn med høyt spir. Det er kor i østre korsarm med sakristi i den østre forlengelsen. Den hvitmalte kirken har stående panel utvendig. Opprinnelig så kirken annerledes ut. Den hadde ikke vesttårn, men takrytter, og hovedinngangen var gjennom et våpenhus på søndre korsarm. Vesttårn fikk kirken i 1840, men i første omgang var det lavt og hadde en lav tårnhette. Det nåværende tårnet er fra en ombygging i 1899 etter planer av Jens Zetlitz Monrad Kielland.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vestre korsarm og gallerier også i tverrarmene og i koret. Det er lukkede stoler integrert i gallerisystemet på hver side av koret. Lafteveggene er malt i lys farge, og gallerier og liturgiske møbler er blå. (Interiør og inventar var blitt overmalt på siste havldel av 1800-tallet, men er senere restaurert.)

Prekestolen er eldre enn kirken, fra 1666. Den er skåret av den skotske treskjæreren Anders Smith, som virket i Stavanger, og fint integrert i Louis Seize-interiøret. Altertavlen er opprinnelig fra 1608, men ble allerede i 1630-årene modernisert med søyler. De tre bildene i hovedetasjen er fra korsfestelsen. Midtbildet viser Jesus på korset med Maria og Johannes. Sidebildene viser de to røverne (jf. Matt 27, 38). Bildene skal være malt av Peter Reimers. Ifølge fellesrådet er vingene laget av Lauritz Snekker senere og dekorert av Gottfried Hendtzschel.

Døpefonten antas å være skåret av Oluf Drageland i 1724 (skjønt jubileumsboken motsier seg selv; ettsted står det 1620-årene). Den har form av en guttefigur som bærer kummen, og det hører en himling til den. Kirken har ifølge orgelregisteret hatt orgel siden 1901. Det nåværende (24/II + P) er bygget av nederlandske Orgelmakerij Reil og ble innviet 12. september 1995. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én klokke fra ikke-spesifisert støperi, skjønt Store norske nevner «klokkene» i forbindelse med kirketårnet.

Kirkegård og omgivelser
Det foreligger motstridende informasjon om kirkegården. Det er mulig at den har våært ute av bruk og så blitt tatt i bruk igjen, for søndre del av kirkegården har en påfallende større konsentrasjon av gravminner enn resten. I tillegg er det gravlunder ved Eikedal og Frøyland, lenger øst på hver sin side av fylkesvei 44.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden