Ved storgården Eri eller Æri i Lærdal (Eri øvre og nedre er gnr. 19 og 20) stod en stavkirke i middelalderen. Presten («sira Barðe a Æiðrini») er omtalt i 1305, og kirken («Kirkian a ædrin») er omtalt i Bergens kalvskinn før 1340. Eri var nabogård til Hauge (gnr. 23) og Tønjum (gnr. 16), der det også stod kirker, og var bare et par kilometer fra hver av disse.
Det skal ha blitt funnet knokkelrester nær riksvei 5, og en liten bakke over gårdsbygningene ble kalt Turkebakken, som av B.E. Bendixen er tolket som en forvanskning av «Kirkebakken». For øvrig later det ikke til at tuften er påvist.
Kirken ble omtalt som Ædernn kappel i 1535, og i 1565 lå den i Tønjum sogn. Den er ikke omtalt i bispedømmets jordebok fra rundt 1600, og antas dermed å være nedlagt i god tid før dette.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 108–109
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 285
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Riksantikvarens Kulturminnesøk