Svanøy kirke

Svanøy
Svanøy i 1850-årene med kirken i bakgrunnen. Fra Wikimedia Commons.

Svanøy i Flora kommune (fra 2020: Kinn) virker ganske avsides i dag, men i middelalderen var bosetningsmønsteret et annet. Øya het opprinnelig Bruland, og kirkestedet, dagens Svanøy hovedgård (gnr. 117), var Bru, et navn som er beholdt for sognet selv etter at kirkestedet er flyttet til fastlandet. Navnet Svanøy kommer av Hans Svane, den danske biskopen som eide hele øya og døde i 1668.

Her har det så vidt vi vet, stått to kirker: Den første antas å ha vært en stavkirke oppført på 1100-tallet (omtalt i Bergens kalvskinn ca. 1330). Den ble avløst av en laftet korskirke på 1600-tallet (tidsangivelse varierer noe i forskjellige oppslag). Ikke mye synes kjent om stavkirken, men ifølge «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» fikk den påbygget et tårn i 1641 for så å bli avløst av en ny kirke relativt kort tid etterpå. Dette må ha skjedd før 1657, da kirken ble omtalt som en tømmerkirke. Denne hadde opprinnelig sentraltårn, og den hadde våpenhus. Kirken ble reparert og ombygget flere ganger, og den fikk tårn over vestre korsarm. Senere på 1700-tallet og på 1800-tallet forfalt korskirken, og det var visstnok ikke my motstand da den ble revet i 1872 og kirkestedet ble flyttet til Stavang på fastlandet.

Det er tatt vare på en rekke inventargjenstander fra kirkene på Svanøy. En klebersteinsdøpefont fra 1200-tallet er i et kabinett på Svanøy hovedgård, og i stasstua på samme gård er en lysestake fra 1637 og en kirkebenk fra 1650. På Bergens museum er en katekismetavle fra 1590 (en av landets eldste), en prekestol fra 1653 og syv glassmalerier fra 1659. Kirkegården finnes fortsatt, og der står et steinkors som ifølge tradisjonen skal ha blitt flyttet dit fra Brandsøy.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden