Beitstad kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Beistad kirke eller Solberg kirke? Navnet diskuteres visst ennå. Sognet og den tidligere kommunen (innlemmet i Steinkjer i 1964) heter Beitstad. Prestegården og kretsen heter Solberg, og begge navnene ser ut til å ha sine tilhengere. Gamlekirken ble kalt Solberg, og ved innvielsen i 1869 ble dagens kirke omtalt som Solberg nye kirke. Sognenavnet ble endret til Beitstad i 1913. En menighetsavstemning i 1993 med flertall for Solberg-navnet ble underkjent av kirkedepartementet.

Beitstad prestegjeld er omtalt som «Beitzstod» i 1432 og som «Beidzstadhe prestegelde» i 1490. «Solberg kircke» er omtalt i 1533 og «Szolbergs kerke» i 1548–49. Reformatsen (1589) omtaler prestegjeldet som «Beistadt», mens «hoffued kircken» kalles «Soelberg», og 50 gårder ser ut til å sogne til kirken. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren poengterer at både dagens kirke og tidligere kirker står på grunnen til gården Utvik (gnr. 436), selv om Solberg (gnr. 92 = 435) var prestegård (bygningene ble revet i 1980). Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, men dens utseende og skjebne synes ukjent.

Kirken før dagens var en tømmerkirke som skal ha blitt oppført på 1600-tallet og stod ca. 300 meter øst-nordøst for dagens kirke, på et nes i Utvikelva. Prestegården var på den andre siden av elven (eller bekken), og Gerhard Schøning (1774) omtalte «…den Gaard Utviik, paa hvis Grund Beitstadens Hoved-Kirke egentlig staaer, adskilt fra den strax der norden for beliggende Prestegaard Soelberg, ved en liden der imellem nedløbende Elv. Bemeldte Kirke er en Træe-bygning, af den her giængse Bygnings-Maade, som har et maadelig høit Spir, men for Resten intet mærkværdigt.»

Fra midten av 1800-tallet ble kirken ansett å være for liten. Kirken kom på kommunens hender i 1846, og etter en årelang diskusjon ble det i 1863 vedtatt å bygge ny.

Dagens kirkebygg
Dagens Beitstad kirke skal være oppført etter tegninger innhentet fra kirkedepartementet, og det vil i praksis si Jacob Wilhelm Nordan. Byggmester var Rasmus Overrein, og ifølge jubileumsboken ble det gjort enkelte endringer i forhold til de opprinnelige tegningene. Kirken ble tømret sommeren 1868, innredet i 1868/1869 og vigslet den 19. september 1869. Den gamle kirkens inventar og materialer ble solgt unna.

Beitstad kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 700 sitteplasser. Kirken har tårn i vest-sørvest, flankert av noe som ser ut til å være trappehus. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Det ble gjort om på interiøret i 1932 etter planer av Roar Tønseth, slik at det i hovedsak fikk dagens preg. Ved den anledning ble gamle gjenstander gjenfunnet og tatt i bruk. Enkelte endringer er også gjort senere, så som i 1994, da bilder og gjenstander fra gamlekirken ble utstilt i våpenhuset.

Det er orgelgalleri innenfor inngangen i skipet. Koråpningen er kvadratisk, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra kirkegulvet. Denne og altertavlen ble laget av Johannes Edler, men undersøkt litteratur sier ingenting om hvem som har malt bildet i tavlen. Tavlen er fortsatt i kirken, men bak alteret brukes nå den barokke tavlen fra 1662 fra gamlekirken. Billedskjemaet er kjent: Nattverden på predellaen, korsfestelsen over dette, og det øverste bildet ser ut til å forestille nedtagelsen fra korset. Blant en rekke trefigurer er Moses og Aron, og øverst er den triumferende Kristus.

Et krusifiks fra gamlekirken henger over koråpningen. Døpefonten er av tre og har et messingfat, men hverken jubileumsboken eller kirkeleksikonet har nærmere opplysninger om den. Et Claus Jensen-orgel fra 1883 ble ifølge kirkeeksikonet restaurert i 1992. Da hadde man anskaffet et digitalorgel i 1989. To klokker er støpt ved Fabriken ved Nidelven i 1847.

En alabastfigur av treenigheten fra gamlekirken er å finne i Oldsaksamlingen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står langt øst på kirkegården, og det er parkeringsplass på østsiden. På kirkegården er to mindre bygg: det ene nord for kirkens østende, det andre langs kirkegårdsmuren i sørvest. Kirkegården ser ut til å være relativt full.

På den gamle kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden