Grong kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Grong i Namdalen har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet er i kommunesenteret, nærmere bestemt på gnr. 30 (Grong).

Et prosesjonskrusifiks i tre antas å være fra like etter 1150, men eldste kjente omtale av sognet («Graning Sogenn») er fra 1520. I en befaringsrapport fra 1679 heter det: «…befindes denne ældgamle kirke av stavverk så aldeles av alder i grunde brøstholdig at presten med almuen når gudstjeneste blev forrettet og storm anfaldt befryktet sig den over dennem skulde nedfalde.» En ny kirke i laftetømmer ble så oppført i 1685. Denne stod til den ble revet rundt 1885, etter at dagens kirke var innviet i 1877. Før det hadde diskusjonen gått frem og tilbake om hvorvidt gamlekirken skulle utvides eller ny kirke oppføres.

Kirkebygg
Grong kirke ser ut til å være tegnet av Håkon Mosling med iakttagelse av anmerkninger/endringsforslag fra Jacob Wilhelm Nordan i en prosess som gikk over et par år. Kirken var ferdig oppført i 1876, men ble vigslet først den 14. november 1877. Det er en langkirke i bindingsverk med (ifølge Kirkesøk) 260 sitteplasser. Kirken har tårn ved inngangen i nordvest. Koret er rett avsluttet og har sakristi(er) i forlengelsen. Kirken er naturlig nok reparert/satt i stand en rekke ganger (se jubileumsbok).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Prekestolen henger på veggen til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen. Den er i likhet med døpefonten fra 1685, altså på alder med den forrige kirken. Stolen ble reparert i 1934, og fonten ble tatt i bruk i 1965.

Altertavlen er fra 1907. Kunstnerens navn oppgis i jubileumsboken og kirkeleksikonet å være Gustav Eiebakke, men det dreier seg formodentlig om August Eiebakke, og bildet viser korsfestelsen. På skipets østvegg nord for koråpningen henger dessuten et alterskap fra 1500-tallet under en kalvariegruppe fra 1200-tallet. Disse ble restaurert av Riksantikvaren i 1976. I skapet er utskårne helgenfigurer med Jomfru Maria med barnet i midten. Til venstre (fra vår synsvinkel) er sankta Katerina og Maria Magdalena, til høyre sankta Barbara og sankta Birgitta.

Kirken sies å ha et Torkildsen-orgel fra 1963 (deres opus 103), og de to klokkene er støpt av Trondhjems Mekaniske Værksted i 1877.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. På kirkegården er blant annet et par gravsteder for sovjetiske falne nder krigen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden