Bakgrunn
Bygda Hegra har hatt kirke siden middelalderen, og det har stått kirker også på Skjelstad og Ådal. I 1589 (jf. Reformatsen) var Hegra anneks til Værnes (hovedkirken i Stjørdal prestegjeld). Prestegjeldet ble delt ved kgl. res. av 28. juli 1847, og Hegra ble hovedkirke i Øvre Stjørdal prestegjeld. Øvre Stjørdal kommune ble innlemmet i Stjørdal i 1962, men prestegjeldet bestod til avviklingen av prestegjeldsordningen.
«Hegrene sokn» er omtalt i 1460, og «Hegrems k[irkia]» er omtalt i 1533. En ny kirke skal ha blitt oppført i 1604–06. Deretter skal ny kirke ha blitt oppført på sørsiden av den gamle i 1705–14. Nåværende kirke ble oppført i 1783, og i 1875–77 ble den ombygget og utvidet noe. Riksantikvarens Kulturminnesøk gir inntrykk av at kirken med det ble gjort om fra langkirke til korskirke. Et bilde fra ca. 1870 tyder imidlertid på at den allerede da var korskirke, men med sentraltårn istedenfor vesttårn som nå. Kirkeleksikonet krediterer Erich Must og J. Støren som arkitekter. Disse er ukjente størrelser for undertegnede: Var de byggmestre, og var de aktive i 1783 eller i 1875–77?
Kirkebygg
Hegra kirke er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 370 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og det er kor i østre korsarm med rett avsluttet sakristi i forlengelsen.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Kirken har vinduer med glassmalerier fra 1922 av Gabriel Kielland. De viser bebudelsen, Kongenes tilbedelse og himmelfarten
Den barokke altertavlen fra 1640 er ifølge kirkeleksikonet laget av Johan Bilthugger og Jens Sandberg. Bildene i midten viser nattverden, korsfestelsen og himmelfarten.
Prekestolen henger på hjørnet mellom østre og søndre korsarm og har oppgang fra koret (østre korsarm). Den og himlingen er åttekantet, og ifølge kirkeleksikonet er den (eller de) fra 1930 og laget av Fridtjof Farnes og Gabriel Kielland.
De tre kirkeklokkene sies å være støpt i 1925, og orgelet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1952.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt vest på kirkegården. I dens nordøstre hjørne står et servicebygg. Nord for kirken står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 36–37 (samt s. 44–47 for kirkene på Skjølstad og Ådal)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 232
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Wikipedia
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag