
Bakgrunn
Det har nok vært kirke på Kyrksæterøra siden middelalderen, skal man dømme etter alterskapet som var i kirken frem til 1815. Eldste kjente omtale («Sanctæ Margrettæ kircke wdi Hemne») er imidlertid fra 1589. Det kan se ut til at kirken ble lagt under Hitra etter Svartedauden, og dette varte til lenge etter reformasjonen, da Hemne og Vinje var annekser til Dolm. Ved reskript av 5. desember 1765 ble så Hemne prestegjeld opprettet med Vinje som anneks.
Nicolay Nicolaysen vet å fortelle at kirken som stod i 1660, ifølge en besiktigelse var en langkirke i stavverk. Denne skal på 1600- og 1700-tallet ha blitt utvidet med laftede korsarmer. Denne kirken er skildret av Gerhard Schøning, som besøkte stedet i 1773. Kirken var blitt solgt på auksjon tidlig på 1700-tallet, men ble kjøpt av en gruppe bønder og lensmannen i 1797. Kirken ble truffet av lynet og brant ned natten mellom 14. og 15. desember 1815. Det antas at dette var kirke nummer to på stedet.
Kirkebygg
Dagens kirke skal være oppført i 1816–1817 av Jakob Thoresen Ødegaard, også kjent som Jakob Kirkebygger, og vigslet den 29. juni 1817 (skjønt presten skal ha holdt preken i kirken allerede den 10. november året før). Hemne kirke er en laftet åttekantkirke med 450 sitteplasser. Selve kirkerommet (inkludert kor) er i åttekantdelen, som har takrytter midt på. I tillegg er det tilbygg i vest, nord og øst (sakristi fra 1832). Kirken skal ha vært rødmalt en gang i tiden. Det ser ut til at den var hvit ved krigsutbruddet. Under krigen krevde tyskerne en stund at tårnet skulle rives. Det skjedde ikke, men kirken ble grønnmalt. Etter krigen ble den malt hvit igjen.
Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i vest og til litt innpå de østre skråveggene. Det er ingen forskjell i gulvnivå mellom korområdet og resten av kirkerommet. Mellom to søyler er det tilsynelatende korskille i form av skranker med åpning i midten, men det finnes et par benkerader øst for dette.
Kirkens altertavlehistorie er egentlig litt pussig. Det ble laget en staselig altertavle til kirken i 1718. Den ble imidlertid overført til Vinje kirke allerede i 1722. Slik overlevde den brannen, men det gjorde altså ikke det gamle alterskapet, og det gjorde heller ikke en ny tavle som var omtalt i en besiktigelsesrapport fra 1759. Altertavlen som er i kirken i dag, er altså fra etter kirkebrannen i 1815. Den skal være snekret av snekkermester Skiørmer i Kristiansund og malt av Jens Blegen i 1817. Tavlen skal så ha blitt ombygget rundt 1880 og restaurert og frisket opp i 1939 ved Ola Seter. Tavlen har flere etasjer, men bare ett billedfelt med et oljemaleri malt av Olaf Willums i 1916. Motivet er fra stallen i Betlehem.
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Fonten er merket med givernes navn. Prekestolen skal være laget av Jon Torgersen Vitsøøren, som var bare tyve år gammel. Det antas at stolen opprinnelig var montert over alteret, og den skal ha blitt flyttet ned i 1866 og flyttet på nytt i 1872 og til sin nåværende posisjon i 1971.
Det finnes to klokker. Den minste er støpt i Nederland i 1817; den største ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1885. I 1901 fikk kirken et fem stermmers Fosnæs-orgel. Dette er siden byttet ut med et orgel (17/II + P) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, i orgelregisteret datert tentativt til 1968. Kirken fikk for øvrig nye benker i 2017.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. En utvidelse vestover ser ut til å være fra 1999, og i 2011 ble det tilføyd et stykke på østsiden av lokalveien Brekka. En kirkegårdsportal av tre i tradisjonell stil var i dårlig tilstand og ansett å være for smal. Den ble på 1980-tallet erstattet med en ny og bredere portal kopiert etter den gamle og med årstallet 1817 påmalt. Blant gravminnene på kirkegården er flere gamle støpejernskors, og ellers finnes en bauta til minne om sovjetiske krigsfanger (avduket 1955) samt en minnebauta over misjonæren Lars Røstvig (avduket 1. juni 1947). Det er parkeringsplass på sørsiden med et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Kolbjørn Aune: Mellom himmel og jord . Kyrkjer og kristenliv i Hemne (Heim kirkelige fellesråd, 2020; ISBN 9788230347492)
- Hemneportalen
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 15–16
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 255
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Gerhard Schøning: Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. Første bind (Tapir, 1979), særlig s. 82–86
- Nicolay Noicolaysen: Norske fornlevninger. En oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger, ældre en reformationen og henførte til hver sit sted (Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring, 1862), s. 562
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag