Henning kirke

Bakgrunn
Bygda Henning ligger et stykke sørøst for Steinkjer by. Kirkestedet er fra middelalderen, og dagens kirke antas å være stedets fjerde.

Som for en rekke andre kirker rundt Steinkjer er eldste kjente omtale («Hinnings k.») å finne i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). I 1589 var «Hedings kircke» ifølge Reformatsen anneks til Mære (hovedkirken i Sparbu prestegjeld). En stavkirke (muligens fra 1200-tallet) ble avløst av ny kirke oppført 1652–54, og det pågikk arbeider i den helt til 1659. Prekestol og alter er datert 1656, og det antas at kirken fikk altertavle på samme tid. Den skal være skåret av «Johan Bildtchær» og malt av «Johan Contrafeyer», to omreisende kunstnere, og tavle og alter ble gitt av den danske presten i Sparbu, Jørgen Hansen.

Etter at kirken ble solgt på auksjon i 1725, sørget kirkeeieren for at ny kirke ble oppført i 1742. Dette var en liten tømmerkirke, og i bygdeboken står det faktisk at skipet i den ble brukt som kor i dagens kirke. Kirken var rødmalt og skal ha hatt to vinduer på hver av skipets langvegger.

Grunnstein for dagens kirke ble nedlagt 11. juni 1872, og 5. desember samme år ble kirken vigslet.

Dagens kirkebygg
Henning kirke ble oppført av byggmester Rasmus Overrein. Det er en langkirke i tre som ligner på de andre kirkene Overrein har oppført i området. Den har vesttårn (egentlig litt nord for vest/øst-aksen), og øst for det rektangulære skipet er et rett avsluttet kor og ditto sakristi. Steinkjer kirkelige fellesråd oppgir antall sitteplasser til 360. Kirken hadde opprinnelig tegltekke, men fikk skifer i 1910 (kobber på spiret). Den ble restaurert til hundreårsjubileet, og det ble innredet bårerom, dåpssakristi og toaletter ved vestenden.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og høydeforskjeller i takhimlingen gir skipet et visst tredelt preg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (om enn litt avskjermet i høyden), og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret.

Sognepresten nektet å ta i bruk den gamle altertavlen da kirken var ny, og sørget for å få satt opp et kors på alteret. I 1878 fikk kirken en altertavle (se bygdebok) malt av Christen Brun i kopi etter Guido Renis korsfestelsesbilde i Galleria Estense. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt» (Joh. 19, 30) Denne tavlen skal nå være å finne på korets sørvegg, og trekorset sies i bygdeboken å henge over kordøren (menes sakristidøren?). I 1912 ble gamletavlen tatt i bruk igjen ved alteret. Den ble avlutet i forbindelse med restaureringen i 1972, og årstallet 1737 kom da til syne. Det antas at dette viser til en senere oppmaling av tavlen. Bygdeboken omtaler et alterskap (og avbilder en dør på dette), uten at sammenhengen med tavlen og kirken ellers fremgår klart. (Steinkjerleksikonet har en skildring av alt dette som fremstår som kronologisk ulogisk.)

Døpefonten er av kirkeleksikonet datert til 1851, og dåpsfat og kanne er ifølge Steinkjerleksikonet fra 1790. Også klokkene ser ut til å være overført. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om to klokker, og det ser ut til at den ene ble støpt i 1855. Skal vi forstå det slik at denne ble støpt av Christian Svendsen Fisknes, mens en eldre klokke ble støpt av Arnt Hedmark? I koret er for øvrig en futestol, og i våpenhuset henger en minnetavle over generalmajor Peter Andreas Hiort

Kirkens første orgel var blitt bygget av Lorents Johannesen Ryan for gamlekirken rundt 1869, og ble overført. I 1926 ble dette avløst av et orgel bygget av Martin Lønseth. Dette ble restaurert og utvidet av Torkildsen i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og omgivelsene er preget av jordbruk, med Henning eller Kirkhenning gård (gnr. 123) på østsiden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden