Horg kirke

Horg kirke

Bakgrunn, Y-kirke
Horg var en del av Støren kommune (eller formannskapsdistrikt) før det ble utskilt som egen kommune i 1841. I 1964 ble Horg sammen med Flå, Hølonda og en flik av Buvik innlemmet i Melhus. Det har vært en rekke kirker i området gjennom tidene, men på 1600-tallet bestemte man seg for å samle kirkevirksomheten og kastet faktisk terning for å bli enige om plasseringen av felles kirke etter Foss og Grinde. Det ble ved gården Horg, like sør for det tidligere kommunesenteret Lundamo, nær det som nå er E6. En Y-formet kirke ble oppført under byggmester Ole Jonsen Hindrum og innviet den 6. februar 1670. Dette var en av bare ti Y-formede kirker som er blitt oppført her i landet; i dag gjenstår fem av dem. Hver av fløyene var omtrent like lange. Det var kor i østfløyen, skilt fra resten av kirken med et korskille, der det inngikk et dommedagsbilde (trolig malt av Niels Nielsen Kontrafeier i 1660-årene) som nå er å finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Prekestolen stod på hjørnet mellom østfløyen og vestfløyen. Den er datert 1661 og har himling. Den ble skåret av Ole Olesen Bildschnider og staffert av Niels Nielsen Kontrafeier, med bilder av de fire evangelistene. Også prekestolen er nå på Vitenskapsmuseet. På 1960-tallet ønsket man å tilbakeføre den til kirken, men fikk nei av antikvariske myndigheter.

Horg gamle kirke interiør
Interiør i Y-kirken. Altertavlen vi ser i koret (østre korsarm), er i bruk i dagens kirke. Foto: Erik Olsen/NTNU, fra Wikimedia Commons.

Y-kirkens bygningshistorie, interiør og inventar
Den barokke altertavlen ble skåret av Ole Olesen Bildschnider i 1662. Det må bety at den — i likhet med prekestolen — ble overført fra en av de tidligere kirkene, uten at det fremgår klart av jubileumsboken hvilken. Altertavlen avløste i 1965 den altertavlen som ble laget for dagens Horg-kirke, og er skildret grundigere nedenfor.

Kvinnene hadde plass i nordfløyen og mennene i sørfløyen. Et skriftehus i øst ble påbygget på midten av 1670-tallet. Brystningen på galleriet i nordfløyen hadde 15 felt med utskårne ornamenter, hvorav 14 nå er å finne utstilt på Vitenskapsmuseet. Brystningen antas å stamme fra Foss-kirken, der det muligens har inngått i et lektorium. På Vitenskapsmuseet finnes også en rekke andre gjenstander fra de gamle Horg-kirkene. Blant disse er to krusifikser fra 1100-tallet, et alterskap fra 1500-tallet og et glassmaleri. Museet har et eget rom viet til Horg.

Det kan ellers nevnes at Y-kirken i 1726 ble solgt til sognepresten. Den hadde så forskjellige eiere før den ble kjøpt av allmuen i 1797 til en svært billig penge.

Y-kirken ble etterhvert for liten, og den var trekkfull. I 1889 ble det tatt initiativ til innsamling av penger til å bygge ny kirke. Ordføreren fikk i oppgave å ta kontakt med kirkedepartementet for å skaffe tegninger til kirke i ønsket størrelse. Departementet hadde ingen slik tegning inne, men kunne henvende seg til H.E. Schirmer om saken. Ordføreren hadde imidlertid kontakt med Carl Julius Bergstrøm i Trondheim (som står bak en rekke andre kirker i området, som f.eks. Melhus, Orkdal og Rissa), og herredsstyret besluttet å bruke Bergstrøms tegning. Den nye kirken ble oppført like sør for Y-kirken i 1890–93 og innviet den 22. november 1893 (årstallet 1892 står på vindfløyen i spiret). Y-kirken ble revet våren 1894 og materialene solgt på auksjon. Inventaret ble dels overført/lagt på loftet i den nye kirken (så som altertavlen og en rekke epitafier), dels sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Gamlekirken er skildret i jubileumsboken.

Horg nye og gamle kirke
Y-kirken (t.h.) stod ved siden av dagens kirke en liten stund før den ble revet. Foto: Erik Olsen/NTNU, fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Dagens Horg-kirke er en laftet korskirke med 700 plasser. Kirken har utvendig panel, og den har et vesttårn som ser ut til å være omgitt av trappehus. Korsarmene er svært nær koret og like høye som hovedskipet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. I begynnelsen var kirken annekskirke under Melhus, men den har i dag eget sogn. Kirken er pusset opp en rekke ganger i løpet av 1900-tallet, og det er gjort om på interiøret. Kirken ble av enkelte, f.eks. Domenico Erdmann, oppfattet som en stor, tom og litt kjedelig kirke, og det ble ved anledninger ytret ønske om å ta i bruk gammelt inventar igjen.

Interiør og inventar
Da kirken var ny, ble inventaret (altertavle, prekestol, døpefont, benker mv.) snekret av Even Skjegstad. Den nygotiske altertavlen fikk et korsfestelsesbilde malt av Olga Gundersen i 1892 som kopi etter et bilde av Guido Reni som henger i Galleria Estense i Modena. Denne tavlen ble demontert i 1965. Selve bildet henger i koret, mens resten av tavlen står på tårnloftet. I stedet har man tatt i bruk igjen den barokke altertavlen fra 1662. Tavlen har tre bilder i midtfeltene som viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og gravleggelsen. Disse er flankert av utskårne figurer. Aller øverst i midten troner den seirende Kristus («Maiestass Domini») med et kors i hånden. Tavlen bærer forbokstavene til giverne, Joen Erichsen og Kjersten Nielsdatter. Den ble restaurert av Ola Seter i 1966.

Even Skjegstads døpefont ble restaurert i 2007. Av annet gammelt inventar kan nevnes kirkesølv (kalk og disk fra 1684, førstnevnte en sammensmelting av kalkene fra Foss og Grinde) og et epitafium, «Kristi preken», fra 1679.

Kirken fikk installert orgel fra Bruno Christensen i 1989 og brukes endel til konserter. De to kirkeklokkene er fra 1766 (støpt av Henrik Aunum) og 1798 (støpt av Arnt Hedemark i Trondheim).

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet en rekke ganger, blant annet i 1993. Kirkegården har egne felt for urnegraver samt et felt med innvandrerkirkegård. Det står et bårehus (fra 1974) sørøst for kirken og et uthus (fra 1989) på østsiden. Horg gård brant for øvrig ned i 1954. På vestsiden av E6, i sørkant for kirken, ligger en kirkestall fra 1923. Den hadde opprinnelig 30 stallrom, men det gjenstår bare 12.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden