Høylandet kirke

Bakgrunn
Høylandet kommune ble skilt ut fra Grong i 1901. Området har imidlertid hatt kirke siden middelalderen, og den hørte i sin tid til Overhalla prestegjeld. Det gamle kirkestedet var på Romstad (gnr. 101) — i likhet med dagens, men ca. 90&meter lenger vest, ifølge Riksantikvaren. Der er det tilsynelatende ikke så mye å se i dag, men det hender at knokler blir pløyd opp av jordet.

«Rumstadz kirke» er omtalt i 1543. Et billedteppe som stammer fra kirken (med kopi i kirken), er imidlertid datert til slutten av 1100-tallet, og i Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes dessuten et alterskap fra kirken samt et prosesjonskors fra 1200-tallet. Den eldste kirken skal ha vært en stavkirke, og i 1672 ble det oppført en ny kirke samme sted. Arbeidet var imidlertid dårlig, og allerede i 1681 ble kirken konstatert å ha setningsskader. I 1853 kom kirken i menighetens eie, og det ble søkt om tillatelse til å oppføre ny. Denne ble innvilget i 1855, men lokaliseringsstrid gjorde at det trakk i langdrag. Kirken ble tegnet av Chr. H. Grosch, og byggmester var Knut Grut. Kirken var ferdig på ettersommeren 1860 og ble vigslet den 5. september.

Kirkebygg
Høylandet kirke er en langkirke i tre (tilsynelatende laftet) med 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier. Det har vært gjort en rekke endringer siden kirken ble vigslet, blant annet med utvidelse av galleriet, så det kan være at antall sitteplasser er et annet enn det opprinnelige. Fra 1975 ble det utført større reparasjoner på tårnet, og kirken fikk utbygg rundt det med toalett og trapp til galleriet på nordsiden og med dåpsventerom (og bårerom?) på sørsiden.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et alterkors istedenfor en altertavle. Dette ble snekret av Ola Hellom fra Vuku. Altertavlen er laget av Andreas Nilsskog i 1935 og har en korsfestelsesgruppe i relieff. I korveggen bak den er tre vinduer med glassmalerier fra Egill Rognaldsen fra 1950.

står i koråpningens høyrekant og har oppgang gjennom sakristiveggen. Den ble skåret av Ola Hellom da kirken var ny. Stolen har evangelistbilder. En døpefont laget av Anders S. Flått i 1872 er avløst av en ny døpefont laget av Magne Solli i 1960. To kirkeklokker er Støpt ved Trolla Brug i 1860, og orgelet (9/II + P) er bygget av Jan Erik Spigseth i 1977. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1896.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og det er kirkegård også et par hundre meter lenger sørøst. Sistnevnte ble innviet i 1900 og er utvidet flere ganger.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden