Inderøy skal ha hatt seks kirker i middelalderen, og de lå ganske tett. Kirken på Kjerknes (gnr. 83) er første gang nevnt eksplisitt som «Kirkenes k[ircke]» i Olav Engelbrektssons jordebok (1533). I 1520 er imidlertid Kirkeness ført under Vlffinne Soghen (Ulven sogn). Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren tolker dette som at Kjerknes-kirken trolig var en høgendekirke. I Reformatsen (1589) meldes det om Inderøy: «Der vdi haffue verrit 6 kircker, eblant huilcke Vlffuin och Kirckenesz icke giøres behoff at holdes wed magtt, effterdi de ere saa neer op till de andre kircker liggendis.» Kirken ble altså nedlagt.
Dette skal ha vært en stavkirke, men beskaffenheten utover dette synes ukjent. Det finnes (eller har eksistert) lokale tradisjoner om kirkens skjebne. Gerhard Schøning (1774) viser til et flyttesagn der kirken skal ha blitt flyttet til Vestvik, noe osm åpenbart er feil. Det finnes også en tradisjon for at kirken skal ha blitt stående svært lenge etter at den gikk ut av bruk. Vi må vel anta at kirken ble revet, og det vanlige var at brukbare materialer ble gjenbrukt.
Det er oppført et minnealter på Kjerknesvågen. I 1950-årene ble det funnet skjeletter da det ble satt opp flaggstang like ved tuften.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 123–124
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie (Cammermeyer, 1892), s. 456
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag