Klinga kirke

Bakgrunn, tidligere kirker på Sævik
Klinga var egen kommune fra 1891 til den ble innlemmet i Namsos i 1964. Kirkestedet for Klinga var tidligere ved Sævik (gnr. 3 i Klinga = gnr. 21 i Namsos), og det antas at det stod kirke der i middelalderen. «Syuiick sogen» er omtalt i 1563. Av Reformatsen (1589) fremgår det at «Sæuijg» lå i Fosnes prestegjeld og skulle betjenes av en «domestico comministro per vices» (residerende kapellan) som også betjente Vik. I 1639 ble kirken omtalt som svært liten og dessuten skrøpelig med behov for å gjøre noe. Den skal så ha fått nytt kor, og i 1703 ble den omtalt som en stavkirke med et tømret kor (og ditto våpenhus?). Nå var den imidlertid for liten for den voksende befolkningen, og ny kirke ble oppført og stod klar i 1705 på samme sted. Kirken ble som andre norske kirker solgt i 1720-årene. I 1818 ble det residerende kapellaniet som Sævik tilhørte, nedlagt, og Sævik ble overført til Overhalla.

Det oppstod etterhvert misnøye med kirken vedrørende størrelse og tilstand. Stiftsdireksjonen anla sak mot kirkeeieren i 1832. I 1840 kom kirken i kommunens/menighetens eie, og nybygg ble diskutert. Det ble ved kgl.res. av 24. januar 1863 vedtatt å flytte kirkestedet til Klingen (gnr. 5 i Klinga = gnr. 23 i Namsos). Namsos prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. av 13. mai 1865, og Sævik fulgte med dit.

Ny kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under ledelse av Ernst Rasmussen Kolås. Sistnevnte medkrediteres i en rekke oppslag som arkitekt, men det later altså til at han spilte rollen som byggmester eller byggeleder. Kirken ble vigslet den 7. mars 1866. Det ble ved kgl.res. av 8. mai 1885 besluttet å endre sognets navn fra Sævik til Klingen. Navneformen Klinga ble tatt i bruk i 1917.

Dagens kirkebygg
Klinga kirke er en laftet langkirke med (ifølge Kirkesøk) 180 sitteplasser. Den lignet opprinnelig en god del på enkelte andre Nordan-kirker, men tårnet er betydelig endret. Tårnet ble demontert (eller redusert) av tyskerne under krigen, visstnok for at kirken ikke skulle være et landemerke der den står på et høydedrag. Nytt tårn ble tegnet av Arne Sørvik og stod klart i 1948. Det har nå pyramidetak. Kirken ble restaurert innvendig i 1956, og i 1985 fikk den tilbygg på hver side av tårnet med toaletter og dåpsventerom. Koret er rett avsluttet og har et rett avsluttet sakristi i forlengelsen. Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Alterveggen ble malt av Erik i Walne (eller Erik Pedersen Walne) da kirken var ny. Veggen er gitt arkitektonisk behandling og har nisjer med statuer av Moses (med lovtavler) og Johannes (med bok).

Walne skal også ha laget altertavlen, med et bilde av Jesus i bønn i Getsemane som er gjengitt i jubileumsboken om kirken fra 2016. Kirkesøk avbilder imidlertid en tavle med et nattverdsbilde. (Dette er også avbildet i nevnte jubielumsbok, men vi kan ikke se at forholdet mellom bildene er forklart.) Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten skal være fra 1957, altså omtrent fra restaureringen. To kirkeklokker er støpt ved Fabrikken ved Nidelven i 1865, og kirken sies å ha et elektronisk orgel fra 1986. De avløste et gammelt pipeorgel fra Olsen & Jørgensen.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved kirken, og den har tilsynelatende vært utvidet med nye parseller flere ganger. Den gamle kirkegården på Sævik kan også besøkes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden