Otterøy kirke

Bakgrunn
På Vik (gnr. 21 = 57) på Otterøya har det stått kirke siden middelalderen, trolig siden tidlig på 1200-tallet (basert på en bevart kristusfigur fra et krusifiks). Kirken har stort sett gått under Vik-navnet, men sognenavnet ble endret til Otterøy i 1912. Kirkene stod fra gammelt av rundt 300 meter sørvest for nåværende kirke, og det er funnet knokkelrester og rester av kister på stedet.

«Wike Sognn» og «Wikæ Sogenn» er omtalt i 1520. Av Reformatsen (1589) fremgår det at kirken er anneks til Fosnes, og at «Wijgs kircke ligger fra h:k 2 mijll vdi søer.» 31 bønder (altså gårder) sies å sogne til kirken. Den og Sævik kirke «skulle betienes aff en domestico comministro per vices». Om middelalderkirkens beskaffenhet synes lite kjent. Man kan gjette seg til at det var en stavkirke, men vi vet altså ikke.

Gerhard Schøning (1774) sier om Otterøya: «…paa den, paa den søndre Siide af Øen, staaer Annex-Kirken Viik, paa en Gaard af samme Navn, hvor den her værende Residerende Capellan har sin Boepæl, beliggende 2 Mile fra Hoved-Kirken.» Han har imidlertid ikke mye å melde om selve kirkebygget. Denne kirken sies i omtale av Otterøy kirke å ha vært en tømmerkirke, og på generelt grunnlag antas det at det var en langkirke, men særlig håndfaste bevis finnes muligens ikke. Kirken ble kanskje oppført på 1600-tallet (det fremgår av Kulturminnesøk at det er gjetning). I en bok om Namsos kommune sies det riktignok 1589, men det står ikke noe i Reformatsen om oppføring av kirke på Otterøya det året. Denne kirken ble revet etter at dagens kirke stod klar.

Fosnes prestegård ble solgt ved kgl.res. av 17.5.1848, og Vik kapellangård på Otterøya ble prestegård. Noen år etterpå (ved kgl.res. av 6.4.1859) ble Vik hovedsogn i Fosnes prestegjeld. (Like før århundreskiftet ble kirkestedet for Fosnes flyttet til Dun, men det er en annen historie.) I 1850-årene ble det arbeidet for ny kirke på stedet. Prosessen skildres i en bok om Otterøy kommune og dens forgjengere, og i skildringen fremholdes blant annet lokalbefolkningens fattigdom og den økonomiske belastningen ved et slikt foretagende. Ny kirke ble etterhvert oppført etter tegninger av Christian H. Grosch og med Ernst Koldaas som byggmester. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt 16. søndag etter trinitatis (19. september) 1858, og 29. september ble den nye kirken vigslet.

Kirkebygg
Otterøy kirke er en laftet åttekantkirke med 350 sitteplasser. Kirken har sentraltårn (takrytter). Foruten åttekantdelen er det som om det går en slags langkirke langs vest/øst-aksen: Kirken har våpenhus vest for åttekantdelen og kor og sakristi på østsiden.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av søyler under takrytteren og i forbindelse med galleriet. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen er til høyre (sør) i koråpningen og har oppgang fra koret. Kirkeleksikonet krediterer arkitekten for den og døpefonten.

Altertavlen (1931) har et relieff laget av Maja Refsum meg julemotiv, altså fra stallen i Betlehem — eller utenfor den. Nevnte kristusfigur ble restaurert i 1994—96. Korset er nyere — muligens fra 1800-tallet. Kirken har et Torkildsen–orgel fra 1983 og to klokker: den største fra 1791, den minste støpt ved Trolla Brug i 1867. Kirkeleksikonet omtaler også andre gjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården, som strekker seg fra nord til sør. Nordvest for kirken står et servicebygg. På kirkegården står en minnestøtte for Bjarne Stokke, som ble drept av Gestapo i 1942. Den ble opprinnelig (i 1946) satt opp på gården Nordset, men flyttet til kirkegården i 1980.

Prestegården er sørvest for kirken og kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden