Levanger kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Levanger har hatt kirke siden middelalderen. Den var i gamle dager anneks til Alstadhaug (hovedkirke i Skogn prestegjeld), og er omtalt som sådan i Reformatsen (1589). Skogn prestegjeld ble delt ved kgl.res. av 1.2.1855, og kirken i Levanger kjøpstad ble hovedkirke i eget prestegjeld med Frol landsogn som anneks.

Det antas at Levanger var en storgård i vikingtiden og tidlig middelalder, og det spekuleres i om det kan ha stått kirke der rundt år 1000. I Gunnlaug Ormstunges saga kan vi lese om tildragelser som skal ha funnet sted ca. 1008: Det sies om Gunnlaugs rival Ravn Ånundson: «Ok enn annan vetr var hann i Þrándheimi, þar sem heitir í Lifangri.» Etter at Gunnlag dør i kamp, blir han så gravlagt på dette stedet: «… ok var þar jarðaðr at kirkju.» En slik kirke, formodentlig av tre, er imidlertid ikke arkeologisk påvist. Flere gater i Levanger by er oppkalt etter skikkelser fra denne sagaen (Gunnlaug, Ravn og Helga den fagre).

Middelaldersteinkirken
Eldste kjente kirke ser ut til å være en steinkirke fra ca. 1160 (forskjellige anslag forekommer). Denne kirken fikk nytt inventar i 1648–54. Harry Fett (1911) vet å fortelle at altertavle ble skåret av Johan Bilthugger og prekestol av Erik Snedker. Altertavle, prekestolen og lensherrens stol ble malt av Johan Contrafeier ca. 1652. Gerhard Schøning (1774) forteller at lynet slo ned i denne kirken i 1692 (nærmere bestemt 16. juni), slik at kirken og det meste av bebyggelsen brant. Den ble imidlertid restaurert noen år etterpå, med innsats fra murmester Johan Christopher Hempel og byggmester Ole Jonsen Hindrum, og Schøning forteller at den fikk altertavle i 1699. Denne ble ifølge jubileumsboken skåret av Laurids Pedersen. Kirken fikk to klokker i 1705.

Kirken ble i likhet med andre norske kirker solgt på auksjon 1720-årene, og led under dårlig vedlikehold i en slik grad at den private eieren ble dømt for dette i 1780. Menigheten kjøpte den tilbake i 1782. Det ble søkt om å gjøre endringer i interiøret i 1830-årene, men det er ikke kjent i hvilken grad dette ble gjennomført. Kirkevergen forsøkte i 1863 å flytte kirkestedet ut av byen, men folk protesterte, og det ble ikke gjennomført. Steinkirken ble revet i 1868. Den hadde i 1822 fått et orgel bygget av Christian Ingelstad (1757–1823). Dette ble i 1851 avløst av et Møen-orgel i 1851 som senere ble overført til neste kirke. Et epitafium som ble gitt til kirken i 1669, sies å henge på Mogård (eller Mo gård?).

Trekirken fra 1870
En langkirke i tre tegnet av Håkon Mosling ble vigslet i 1870. Ifølge jubileumsboken fra 1992 finnes det ikke noe bilde av denne kirken, men i denne filmsnutten hos NRK (rundt 1:10) vises det som skal være kirken Mosling tegnet. Kirken gikk med i bybrannen i 1877.

Trekirken fra 1880
Nok en langkirke i tre ble oppført, denne gangen etter tegninger av Carl Bergstrøm. Kirken stod ferdig ved årsskiftet 1879/1880 og ble vigslet i 1880. Den hadde tydelig sveitserpreg. Denne kirken hadde orgel fra Claus Jensen og to klokker fra J.G. Große. Også denne kirken fikk kort levetid: Den gikk tapt i bybrannen i 1897.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Karl Norum i 1899, oppført i 1900–02 og vigslet onsdag 24. september 1902. Det er en langkirke i pusset tegl. (To gavler vinkelrett på lengderetningen i sørvest stikker så vidt utenfor sideskipene, men innredningen er som for langkirke.) Stilen er utpreget jugend, som var svært populært omkring århundreskiftet, men kirken har sitt eget preg med en sammensatt bygningskropp, asymmetrisk plassert tårn, gavler i flere retninger og enkelte morsomme detaljer. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. Kirkeleksikonet oppgir antallet sitteplasser til 700, hvilket muligens var det opprinnelige. I dag opererer Kirkesøk med 500, og menigheten sier ca. 450 på sin Facebook-side. (På en annen side sies det at kirken rommer 500, men at det er begrenset til 400 ved billettsalg. Kirken brukes endel til kulturarrangementer.) Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet i 1952, og i 1976–82 ble det utført restaureringsarbeider med Ingri og Asbjørn Stein som konsulenter.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri bak i kirken (i nordøst). Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt rundbuen skjermer litt i høyden. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Ved korets fondvegg er det tre rundbuer, hvorav den største i midten. Inntil relativt nylig hadde midtbuen et alterbilde med tittelen «Ecce homo» malt av Christen Brun i 1870. Det ble reddet ut av begge de to brennende trekirkene. I 2014 ble det avløst av et vindu med glassmaleri (eller rettere sagt glassmosaikk) laget av Bård Sagfjæra (1945–2019), som er best kjent for restaureringsarbeider ved Nidarosdomen. Også bak sidebuene er det vinduer med glassmalerier, laget/formgitt av hhv. Finn Krafft (treenighetssymboler, 1963) og Oddmund Kristiansen (ildtunger, 1982).

Døpefonten har form av en dåpsengel og ble laget av Ole Laulo i 1869, modellert etter Bertel Thorvaldsens dåpsengel i Vor Frue kirke i København. Den ble i likhet med alterbildet reddet ut av begge de brennende trekirkene.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant og er på alder med kirken. Kirken har to stålklokker støpt av Bochumer Verein i 1901. Ifølge orgelregisteret ble et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1904 avløst av et orgel fra Brødrene Torkildsen i 1949. I 2003 ble dette byttet ut med et nytt orgel fra samme firma. I kirkens våpenhus er en minnetavle med navnene på krigsofre.

Jubileumsboken og kirkeleksikonet omtaler også andre inventargjenstander. Fra middelalderkirken er det bevart en portalstein, og det kan jo tenkes at flere gjenstander er å finne i museer.

Kirkegård og omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble etterhvert for liten, og i 1831 ble det anlagt gravlund utenfor byen, omkring 500 meter nordøst for kirken. Kirkegata går i dag visstnok over deler av denne gravlunden, men den er altså fortsatt i bruk. Den ble utvidet i bl.a. 1945 og 1971. Et gravkapell oppført i 1894 etter tegninger av Carl Bergstrøm ble utvidet i 1970. Det er utsmykket med et mosaikkrelieff av Kalla Skrøvseth og har ifølge orgelregisteret et Paul Ott-orgel fra 1983.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden