Logtun kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Logtun er litt lenger ut på Frosta-halvøya enn dagens Frosta tettsted. Ifølge Frostatingsloven skal det ha stått kirke på stedet på 1100-tallet, og før reformasjonen var det kirker også ved Tautra og Vangberg. Det antas imidlertid at den steinkirken som står på Logtun nå, er fra 1500-tallet, eller som Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren uttrykker det: «Sannsynligvis ble kirken fullstendig ombygd ca. 1500.» Det vises så til kirkens proporsjoner som uttrykk for en senmiddelalderstil: Skipet er kort og bredt og mangler nordportal, koret er bredere enn det er langt, og veggene er relativt lave. Videre består veggene av steiner av varierende størrelse og kvadersteiner i forskjellige stilarter. En profil i korportalen vurderes å være fra midten av 1100-tallet, samtidig som minst én av portalene er gotisk og dermed ikke eldre enn fra 1200-tallet.

I Reformatsen (1589) er kirken omtalt som Frostas hovedkirke. Kirken fikk takrytter over vestmønet på 1600-tallet med et høyt spir i trøndersk stil, som vi ser av en tegning av Gerhard Schøning fra 1774. Vindfløyen bar årstallene 1700, 1721 og 1780, som antas å vise til reparasjoner. Taket var spontekket.

Kirken ble kjøpt av kommunen i 1857, og den var på den tiden ansett å være for liten. Det ble besluttet å oppføre ny kirke ved Presthus (gnr. 77), og denne ble innviet i 1866. Et par år senere ble kirken på Logtun delvis revet, idet treverket ble solgt på auksjon. Kirken stod som ruin til Fortidsminneforeningen overtok i 1903. Ved en restaurering i 1903–04 ble murene satt i stand igjen. Kirken fikk nytt tak i 1932, og i perioden 1935–50 ble den satt i stand innvendig. I 1950 ble det feiret olsokgudstjeneste i den nyrestaurerte kirken.

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke i stein der koret er rett avsluttet. Kirken har ikke noe tårn, og et lite våpenhus av tre i vest er fra 1994. I våpenhuset er en illustrert historieutstilling. Koråpningen i kirken er bred i dag, men det er grunn til å tro at skip og kor var mer adskilt før reformasjonen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Inventar
Den barokke altertavlen er skåret av Johan Bilthugger i 1652 og malt av Johan Contrafeier i 1655. Sistnevnte årstall står å lese på tavlen. Tavlen forteller historien om Marias bebudelse, og bildet i storfeltet viser jomfru Maria og erkeengelen Gabriel. Over dette er også et bilde av Maria, da med Jesusbarnet. Øverst er en figur av den seirende Kristus. De samme to kunstnerne står bak prekestolen, som er i skipets sørøstre hjørne og har relieffer av evangelistene. Både prekestolen og altertavlen er for øvrig i Vitenskapsmuseets eie.

Kirken har en åttekantet døpefont av tre, uten at fontens alder og opphav fremgår av undersøkte kilder. Bakerst i kirkerommet står et lite orgel (eller muligens harmonium) som tidligere har vært brukt i Sengskroken kirke i Troms.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av et gresskledd areal som er omgitt av trær og en mur, men det er ikke gravplass ved kirken i dag. Utenfor muren er det jordbruksarealer og gårdsbygninger så langt øyet kan se. Ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk ble et område nordøst for kirken der det nå er jorde, brukt som kirkegård fra nedleggelsen i 1868 og til rundt 1970.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden