På Megard i Snåsa skal det ha stått en liten kirke (eller kapell; det ser ut til å ha vært en lovekirke) i middelalderen, formodentlig en stavkirke, i tilknytning til en olavskilde langs pilegrimsleden. Det påstås at kirken var ti eller tolv meter lang og seks meter bred, men det synes uklart hva dette er basert på. Nærmere beskrivelse leter man da også forgjeves etter, og det er kanskje ikke så rart, for det er lenge siden kirken ble nedlagt og forsvant. Den skal være nevnt i kilder fra 1530, 1548 og 1563 som et katolsk kirkested, men er ikke omtalt i Reformatsen (1589), trolig fordi den da var nedlagt, kanskje i forbindelse med reformasjonen.
Senere er kirken et minne, og det siteres gjerne fra presten Nils Mortensen Lund, som omtalte kirken og sa om olavskilden at «gamle Mænd søgte derhen længe efter den Papistiske overtrois afskaffelse.» Gerhard Schøning besøkte Snåsa i 1774 og forteller: «Ved denne Gaard og Kirke har fordum ogsaa været en hellig Kilde, kaldet St. Olufs Kilde, hvorhen syge have søgt, og hvor en Mængde efter dem henslængte Krykker og Stave har været at see. Nu skal den være, for det meeste, overgroet med Mosse.»
I 1927–28 begynte man å avholde olsokgudstjenester på det gamle kirkestedet, og dette skal ha vært en årlig affære fra 1970. Ifølge en bok om emnet ble stedet gitt en ansiktsløftning i 1982, og det ble satt opp en klokkestøpul og en sognestue, sittebenker ble fremstilt og kilden ble lokalisert. I våre dager feires det friluftsgudstjeneste der et par ganger i året, ved olsok og i midten av august. Enkelte vielser finner også sted.
Kilder og videre lesning:
- Megard og Olavkilden (Snasa.no)
- Astrid K. Danielsen og Sigmund Alsaker: I pilegrimenes fotspor til kirkestedet Megard og Olavskilden (Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1995)
- «Kyrkjestaden Megard», i Pilegrimsleia Megard–Stiklestad: Snåsa, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag (1998), s. 3–4
- Snåsa menighet
- Riksantikvarens Kulturminnesøk