Namsos kirke

Bakgrunn
Det fremvoksende ladestedet Namsos fikk bystatus i 1845, og fikk sin første kirke i 1859. Dagens kirke er den fjerde, etter at de tre første brant under forskjellige omstendigheter. Namsos var i sin tid i Sævik sogn i Fosnes prestegjeld; sognet ble overført til Overhalla i 1820 og senere delt. Namsos fikk eget sogn da det ble vedtatt å bygge kirke, og Namsos prestegjeld ble opprettet i 1865 med Namsos som hovedsogn og Sævik og Vemundvik som annekser.

Namsos 1
Ifølge boken Namsos: Byens anlæg og utvikling ble tegninger til byens første kirke utarbeidet av en «toldrorskar Dahl», som var medlem av byggekomiteen, og forelagt Christian H. Grosch, som var kirkedepartementets konsulent. Arbeidene ble satt i gang sommeren 1857 før formell tillatelse var gitt, men Grosch betegnet tegningene som «saa høist ufuldstændige at man neppe kan gjøre sig noget klart begrep om de viktigste dele». En orkan 10. januar 1858 ødela delvis den nesten oppførte kirken (samt en rekke andre bygninger, båter mm. i Namsos), og det fulgte en brevveksling mellom komiteen og andre lokale krefter på den ene siden og departementet med Grosch og etterhvert Georg Bull på den andre. Den 23. mars 1859 ble det gitt byggetillatelse ved kgl.res. Kirken ble vigslet den 19. oktober 1859. Det var en åttekantet kirke i tre med tårn mot sørvest.

Økonomien la en viss demper på utsmykningen. På alteret stod en kristusfigur i gips og likeledes gipsstatuer av Peter og Paulus. Klokkene ble støpt av Fabrikken ved Nidelven, og det sies at orgelet (egentlig et harmonium) ble kjøpt fra en fabrikk i Paris og kom på plass i 1862. Den 27. juni 1872 ble det meste av byen lagt i aske. Kirken brant også, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut.

Namsos 2
Kirke nummer 2 ble tegnet av Håkon Mosling, og utkast forelå den 16. mars 1873. Disse ble godtatt med endringsforslag av J.W. Nordan. Kirken var beregnet på 556 sitteplasser, og den laftede langkirken ble vigslet den 9. desember 1874 uten at den var helt ferdig.

Et harmonium ble anskaffet våren 1875. Dette var forfulgt av problemer, men først i 1886 ble det avløst av et August Nilsen-orgel (11/II + P). Kirken hadde stålklokker støpt i Sheffield. Disse er overført til senere kirker og er fortsatt i bruk. Også denne kirken ble flammenes rov — i bybrannen den. 30. mai 1897.

Namsos 3
Namsos’ tredje kirke ble tegnet av Karl Norum, og byggmester var I.A. Johansen. Kirken ble oppført på det gamle kirkestedet og vigslet den 18. desember 1903. Det dreier seg om en langkirke i stein med 650 sitteplasser. Orienteringen var som for dagens kirke: fra nordvest til sørøst. Tårnet var asymmetrisk plassert til venstre for vestinngangen (eller nordvestinngangen). Et Olsen & Jørgensen-orgel (18/II + P) ble montert i mars 1904 og tatt i bruk i påsken. Klokkene fra forrige kirke ble brukt.

Namsos ble utsatt for et kraftig bomberegn den 20. april 1940. Det meste som kunne brenne i byen, brant, også i kirken. Etter brannen stod bare murene igjen. Sommeren 1940 ble kapellet på kirkegården brukt til kirkelige handlinger, og fra juli 1941 ble det brukt en interimskirke oppført på sykehusets tomt i påvente av gjenoppbygging eller nybygging. Det ble antatt at kirkemurene var så sterkt varmeskadet at de ikke kunne gjenbrukes. Dette viste seg ikke å være tilfellet da det kom til stykket, men da var beslutningen om rivning allerede tatt, og det ble brukt dynamitt for å sprenge bort murrestene.

Namsos 4: Dagens kirke
Arkitektkonkurranse for ny kirke ble utlyst i 1946, og i 1947 ble innkomne forslag utstilt og bedømt. Seirende ut av konkurransen gikk Ola B. Aasness med prosjektet «Langskip». Prosjektet var kontroversielt, og uenigheten blant menigheten og byens befolkning var stor, men «Langskip» ble vedtatt oppført av bystyret i desember 1948. Omarbeiding, finansieringsproblemer og nedskalering gjorde at det trakk i langdrag, og kirken ble vigslet først den 15. mai 1960.

Namsos kirke er en langkirke med et frittstående klokketårn (kampanile) asymmetrisk plassert til høyre (sørvest) for kirken. Den har ifølge Kirkesøk 520 sitteplasser. Opprinnelig skal det ha vært 622.

Interiør og inventar
Kirkerommet er, som tittelen lyder, ganske langstrakt. Vinduene i langveggene er skilt av en rekke dragere på tvers av kirkerommet, og under hvert vindu er et bilde. Disse ryene er fra 1969 og er formgitt av Else Poulsson og utført av kvinner i menigheten. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest med et trerelieff av Bjarne Rise fra 1971 på galleribrystningen. Det viser de fem kloke og fem dårlige jomfruer, jf. Matt 25, 1–13.

Korpartiet er i samme bygningskropp som skipet, på et podium hevet tre trinn over resten av kirkegulvet. Prekestolen er integrert i korskillet. Tekstilbildene med evangelistsymboler er utført av Else Halling etter forelegg av Bjarne Rise.

Altertavlen er laget av Bjarne Rise i 1960. Kirkeleksikonet siterer tittelen som «Maria Magdalenas møte med den oppstandne frelser». Skikkelsene på bildet har ikke egentlig noen ansiktstrekk; det er visst meningen at tilskueren skal dikte disse. Også døpefonten (i teak) er fra 1960. Klokkene er som nevnt overført fra de to forrige kirkene. Jørgensen-orgelet (27/III + P) er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger et stykke lenger øst (eller øst-nordøst) i byen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden