Roan kirke

Bakgrunn
Roan (som ble slått sammen med Åfjord kommune 1. januar 2020) har hatt kirke siden middelalderen. I 1499 er «parrochialis ecclesie Biorne Nidrosiensis diocesis» omtalt. Kirkestedet har hele tiden vært ved Bjørnør (gnr. 65), men gamlekirken stod på østsiden av Nordskjørveien, mens dagens kirke står på vestsiden, nærmere sjøen. Gamlekirken var en trekirke, formodentlig en stavkirke. (Det synes Riksantikvaren å mene.) Det foreligger forskjellige utsagn om denne kirkens skjebne. Hos Brendalsmo (se litteraturliste) omtales både brann i 1690 og ødeleggelse av vind i 1691, og rundt 1700 skal den ha vært råtten og falleferdig. Ny kirke ble oppført i stein, og både kirkeleksikonet og Kirkesøk krediterer sogneprest Morten Jørgensen Bjørnør (1636–1718) som arkitekt.

Kirkebygg
Roan kirke er en langkirke i stein fra 1702. I 1884 ble den forlenget med 12 meter vestover etter planer av Ole Falck Ebbell og fikk det vesttårnet (omtrent i vest-sørvest) den nå har. Koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret, og det er også et lite utbygg på sørsiden av skipet. Begge de to sistnevnte har møneretning vinkelrett på kirkens lengderetning. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 350 sitteplasser, mens Kirkesøk uvanlig nok har et høyere tall: 400.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Kirkerommet er nokså langstrakt, og koråpningen er rundbuet.

Altertavlen og href=”https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1505747661/163200101/6449252B9B72BD37AA62ED9046FFCE0A.jpg”>prekestolen er overført fra gamlekirken. Sistnevnte står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av Ole Berulfsen i 1643. Altertavlen krediteres Ole Bildsnider og dateres 1651. Den har bilder av korsfestelsen og oppstandelsen. Døpefonten skal være fra før 1750.

Klokkene er støpt ved Trolla Brug i 1871 og O. Olsen & Søn i 1899. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er ca. 60 meter sør for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden