Steinkjer kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Dagens Steinkjer kirke er byens tredje. Steinkjer fikk bystatus i 1857. Første kirke ble tegnet av Georg Bull, oppført murmester Mathæus Holder og vigslet den 2. august 1865. Det var en langkirke i teglstein. Den var enkel og nøktern, men av en viss størrelse.

Kirken hadde bare et kors ved alteret i begynnelsen, men fikk i 1877 altertavle med et getsemanebilde malt av Christen Brun. Teksten under bildet lød: «Fader, vil du tage denne Kalk fra mig! Og skje ikke min Vilje, men din!» (Luk 22, 42) Kirken fikk et Jensen-orgel i 1866. Denne kirken gikk med i bybrannen den 15. august 1900.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to ble tegnet av Karl Norum og oppført av murmester (Lars?) Ødegaard og byggmester Martin Esp. Den ble vigslet den 21. desember 1902. Dette var en korskirke i mur der enkelte gamle veggflater ble gjenbrukt. Kirken hadde 570 sitteplasser.

I begynnelsen hadde kirken en liten kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Senere fikk den en altertavle skåret og malt av Oscar Lynum. I 1930-årene fikk kirken glassmalerier samt bilder av de tolv apostlene på korbuen, utført av Gabriel Kielland. Et mekanisk Olsen & Jørgensen-orgel (16/II + P) fra da kirken var ny, ble ifølge orgelregisteret byttet ut med et pneumatisk orgel (20/II + P) fra samme levarandør og viderebefordret til Grue kirke allerede etter ti år.

Denne kirken ble offer for krigshandlinger den 21. april 1940.

Dagens kirkebygg
Etter krigen tok det noen år før ny kirke ble ferdigstilt. Dagens kirke er tegnet av Olav Stoud Platou og vigslet den 28. mars 1965. Det er en langkirke i mur som ifølge Kirkesøk har 550 sitteplasser. Kirkeleksikonet antyder 600–800, så det var nok flere til å begynne med. Hovedinngangen er i nordøst, og nordøstfronten har en gavlvegg som er større enn selve bygget, en slags bløffegavl eller westerngavl, om man vil. Kanskje et slags nikk til middelalderkatedralers vestfront, men i modernistisk formspråk og ribbet for nisjestatuer og den slags. Olav Vs kongemonogram er øverst på midtaksen, over et kristogram. Kirken har frittstående klokketårn (kampanile) asymmetrisk plassert til venstre for inngangen. Steinkjer kirke er inntil videre prostikirke for Stiklestad prosti, skjønt det er meningen at prostesetet skal flyttes til Stiklestad en gang.

Interiør og inventar
Kirken omtales iblant som en basilika — eller sies å ha et basilikalt kirkerom — men den er ikke strengt tatt det. Riktignok får søylerader og forskjeller i takhøyde kirkerommet til å fremstå som tredelt på langs, men kirken har ikke klerestorievinduer. Korfunksjonene er i samme bygningskropp som skipet, på et podium som er fire trinn høyere enn gulvnivået i resten av kirken. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Korets fondvegg er preget av glassmalerier formgitt av Jacob Weidemann og utført av Annar Millidahl, og Weidemann står bak glassmalerier også i skipets langvegger. Glassmaleriene er omhandlet i en egen bok. På alteret står et stort bronsekrusifiks laget av Sivert Donali. På murveggen over er et maleri (freske?) av Weidemann.

Alteret, prekestolen og døpefonten er av hvit marmor, og sistnevnte har en mosaikk av Inger Kvarving.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken fra tidlig av et hovedorgel (visstnok 27/III + P, skjønt det sies her at det hadde 31 stemmer) på galleriet er levert av Vestlandske orgelbygg, som også leverte kororgel (4/I + AP) på samme tid. Disse er siden byttet ut med orgler fra Torkildsen. Kororgelet er fra 2008 og hovedorgelet fra 2009.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken fire klokker, hvorav to støpt av O. Olsen & Søn.

På skipets nordvegg henger et stort teppe som viser Jesus sammen med små barn. Det er formgitt av Kåre Jonsborg og vevd av Astri(d) Oxaal i 1965. Flere detaljer kunne ha vært nevnt, men interesserte finner dem i litteraturen (og i selve kirken).

Kirkegård og omgivelser
Det er gravlund med kapell et annet sted i byen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden