På Veie (gnr. 85) i tidligere Skogn kommune stod en av en rekke trønderkirker som ble nedlagt i 1589, som det fremgår av Reformatsen: «Her vdi haffuer her till dags werritt 6 kircker, eblantt huilcke findes 3 kircker som icke behoff giøres effterdi de ligge ner op till andre kircker, huilcke 3 kirckers nemlige Weiens, Suengaardz och Munckebyes menigheder wij haffue lagtt till neste kircker.»
Eldste kjente omtale av kirken («Veien k[ircke]») er ikke eldre enn fra 1533 (Olav Engelbrektssons jordebok). Av en omtale av sognet («Maritte soghen») fra 1520 fremgår det at kirken var viet til Margareta. Etter nedleggelsen skulle man i utgangspunktet tro at ladskylden ble lagt til hovedkirken på Alstadhaug, men Riksantikvarens Jan Brendalsmo vet å fortelle at kongen i 1634 vedtok å bruke den til å finansiere en omreisende «lappeprest» for senere å legge den til Snåsa.
Den som leter etter konkrete beskrivelser av den forsvunne kirken, leter sannsynligvis forgjeves. Minnet om kirken er imidlertid bevart. Gerhard Schøning omtalte den i forbindelse med et besøk i området i 1774, og den dag i dag er en terrasse i landskapet der kirken skal ha stått, kjent som Kjerklia. Ellers finnes ingen spor etter kirken, og det er heller ikke funnet knokler på stedet. Det er imidlertid satt opp en informasjonstavle ved bygdeveien.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 77–78
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag