Bakgrunn
Ytterøy var egen kommune til den ble slått sammen med Levanger i 1964. Kirkemessig var Ytterøy eget prestegjeld i 1589 (da Reformatsen ble forfattet). Kirkestedet er på Eid (gnr. 15 = gnr. 332), men tidligere kirker lå ca. 70 meter lenger sørvest. «Eiide k.» er omtalt i 1533, og det fremgår av en besiktigelsesrapport fra 1649 at det dreide seg om en stavkirke. Ny kirke ble oppført samme sted i 1651. Dette var en tømret langkirke som ble revet rundt 1900.
Kirkebygg
Dagens Ytterøy kirke ble tegnet av byggmester Knut Guttormsen, og byggmester ved oppførelsen av O. Günther. Kirken ble vigslet den 14. februar 1890. Det er en langkirke i tre med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det rett avsluttede koret er flankert av sakristier.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirkebygget er stivet av med strekkfisker tvers over kirkerommet.
Kirken fikk ny altertavle ved innvielsen, et stort maleri utført av Harald Lassen (sogneprestens bror) i kopi etter et utenlandsk bilde. Det viser Jesus som velsigner folket. Det ble byttet ut i 1928, da altertavlen fra gamlekirken kom på plass. Det dreier seg om en barokk tavle som skal være skåret i 1700 av Lars Pedersen. Billedskjemaet er kjent: nattverden, korsfestelsen og himmelfarten. I korveggen over altertavlen er et sekskantet vindu med et glassmaleri i form av et gudsøye, utført av W. Nygaard.
Historien gjentok seg for prekestolen. Den nye kirken fikk ny stol, men i 1928 ble den gamle prekestolen tatt i bruk i stedet. Den står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Stolen antas å være staffert i 1704 (ev. 1764), og den har utskårne evangelistfigurer.
Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være «gammel», og jubileumsboken har ingen konkret datering. Kirken har enkelte eldre malerier. De to klokkene er fra 1753 (Joan Nikolaus Derch) og 1847 (omstøpt av Christian Fisknes). Kirken hadde først et lite orgel fra Anton Gjermstad. Dette ble i 1953 byttet ut med et Torkildsen-orgel (18/II + P).
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er et stykke nordøst for kirken. Eid gård, som var prestegård, ligger sørvest for kirken og vest for det gamle kirkestedet. Den er for lengst solgt til private, og er altså ikke i OVFs eie.
Kilder og videre lesning:
- Knut Olstad: Ytterøy kirke 100 år (Ytterøy menighetsråd, 1990)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 228
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 69–70
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om det gamle kirkestedet
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag