Bakgrunn
Det kan se ut til at Vennesla ikke hadde egen kirke i middelalderen, skjønt en gammel flat gravstein med et grovt tilhugget kors tolkes iblant i den retning. Stedet sognet opprinnelig til Oddernes. En kirke i Vennesla skal være omtalt i et kirkeregnskap fra 1626, men i jubileumsboken fra 1980 sies det likevel at Venneslas første kirke trolig ble innviet i 1638, et tall som er å finne på altertavlen. Dette var en liten trekirke som var kledd med brede eikebord, og det skal finnes rester av den i noen gamle hus i bygda, siden materialene ble solgt da kirken ble revet. Arbeid for ny kirke begynte i 1823, da den gamle kirken var blitt for liten. Det var planlagt å oppføre ny kirke på en naboeiendom, men det ble ikke godtatt av myndighetene. Det oppstod strid om valg av byggemateriale — stein eller tre — der steintilhengerne etterhvert seiret. Så ble byggeprosessen forsinket og tok 3 1/2 år på grunn av pengemangel, vanskeligheter med å frakte materialer samt en episode der det viste seg at murmesterne hadde tatt seg friheter i arbeidet. Kirken ble rapportert ferdig i oktober 1829, men ble innviet først den 22. august 1830. Gamlekirken, som stod nærmere det som nå er fylkesvei 405, ble trolig revet samme høst.
Kirkebygg
Kirken som inntil 2022 ble titulert som Vennesla kirke, er en langkirke der kor og skip er i samme bygningskropp av stein, mens sakristitilbygget i øst og tårnet i vest (med våpenhus i tårnfoten) er av tre. Øverste del av årnet ble gjort høyere i 1886 i en ombygging som var omstridt. I 1925 ble interiøret restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Også i 1967–68 var det arbeider på kirken. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 240.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier langs skipets vest- og nordvegg. Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det gjelder ikke minst altertavlen, dåpsfatet og kalk og disk. Altertavlen i renessansestil er fra 1638 og har en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1925. Gamlekirkens prekestol var i renessansestil, men er sporløst forsvunnet. Kirke fra 1830 har en sylinderformet prekestol som minner endel om prekestolen i den samtidige Hægeland kirke. Døpefonten ble ifølge kirkeleksikonet laget av Jacob Mørk i 1951. Dreier det seg om denne eller denne? Orgelet er fra 1975, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirken har også klaver. Den ene kirkeklokken er fra 1891, den andre fra 1971 (Olsen Nauen). NRK har opptak av klokkeklang fra Vennesla.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, ikke minst i etterkrigstiden, og den største delen befinner seg nå på vestsiden av fylkesveien. På kirkegården står et krigsminnesmerke.
Ny kirke
Ny kirke ble etter mange års planlegging oppført på prestegårdstomten øst for gamlekirken og vigslet den 3. april 2022.
Kilder og videre lesning:
- Arnfinn Sagedal: Sølvtråden. Festskrift ved Vennesla kirkes 150-årsjubileum (Vennesla menighetsråd, 1980)
- Einar Edwin: Vennesla kirke 1830–1930 (Kristiansand, 1930)
- Vennesla kommune
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 465
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Vest-Agder