Bakgrunn, tidligere kirke
Fiskeværet Henningsvær i Vågan ble for en stor del befolket på 1700-tallet. Det ble ved kgl.res. av 22. april 1852 bevilget midler fra Nordlandske kirke- og skolefond til bygging av et bedehus i Henningsvær. En viktig pådriver i den sammenheng var kjøpmann og væreier Jens Henrik Klæboe Drejer, som gjerne krediteres for mye av Henningsværs utvikling på 1800-tallet. Det skal ha blitt brukt samme tegninger i Henningsvær som til Steine kapell, og de to kapellene ble ifølge denne boken vigslet påfølgende dager i 1853: Henningsvær den 8. februar og Steine den 9. februar. (Det finnes også oppslag som opererer med 6. mars 1854 som vigslingsdag.)
Henningsvær kapell (eller «gammelkjerka», som den gjerne kalles) var en langkirke i bindingsverk. Vi får anta at den var omtrent like stor som kapellet på Steine, altså 500 plasser. Kirken hadde tårn nær enden av skipet og et rett avsluttet kor. Det ble gjort om på tårnet i 1952. Undersøkt litteratur sier ikke mye om inventaret, hvilket er påfallende med tanke på at kirken/kapellet var i bruk til 1972. Den ble revet av entreprenøren Birger Pedersen, som fikk beholde materialene og brukte dem til å bygge en brygge på Hellandsøya. Dagens kirke sies å være oppført på samme tomt som gamlekirken.
Dagens kirkebygg
Henningsvær ble tegnet av Odd Storm og vigslet den 5. mai 1974. Det er en langkirke i tre som gjerne omtales som arbeidskirke. Mange vil nok si at kirkeskipet er naustformet; fellesrådet insisterer på at det er modellert på en fiskehesje. På sørsiden og østsiden er lavere tilbygg med rom som dekker andre behov enn de rent kirkelige. Antall sitteplasser er 250.
Interiør og inventar
Kirkerommet er møblert med stoler, og koret er på et lavt podium i enden av skipet. Som altertavle tjener et vindu i fondveggen med glassmaleri av Victor Sparre titulert «Oppstandelsen». Bakerst i kirkerommet er et kors på veggen, og foldedører gjør at skipet kan skilles fra menighetssalen.
Alterbord, prekestol, døpefont og andre liturgiske møbler er fremstilt ved Ankenes trevarefabrikk. Kirkesøk avbilder også en annen døpefont, som skal være fra gamlekirken. Kirkeklokken er på alder med kirken, ifølge kirkeleksikonet, som ikke navngir støperiet (Olsen Nauen?). Orgelet (7/II + P) er ifølge orgelregisteret bygget av Jan Erik Spigseth i 1974.
Kirkegård og omgivelser
Klokken fra gamlekirken er hengt opp utenfor kirken, men det er ikke kirkegård på stedet. Det ser ut til at Vågan kirkegård i Kabelvåg benyttes.
Kilder og videre lesning:
- Vågan kirkelige fellesråd
- Svein Smaaskjær (red.): Henningsvær: Trekk fra værets historie (Storsalteriet, 2007; ISBN 9788230309643)
- Travel North
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 160
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Ola Bremnes og Trym Ivar Bergsmo: «La ankeret gå» i Kirkemellom: En odyssé gjennom Lofoten og Vesterålen (God strek, 2002; ISBN 82-91984-06-9), s. 142–147
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland