Bakgrunn
Melbu i Hadsel kommune har hatt kirke siden middelalderen, med kirkested på gnr. 52. «Melbø korszhusz» er omtalt i Reformatsen (1589). Dette korshuset er ikke omtalt i kallsboken for år 1694, og det antas at den var ute av bruk på den tiden. Et sagn vil imidlertid ha det til at bygget fortsatt stod der i 1750, men var så skrøpelig at det ikke kunne brukes til gudstjenester. Korshusets nøyaktige beliggenhet er ikke kjent.
I 1919 tok Maren Fredriksen på Melbu gård initiativ til nytt kirkebygg på stedet. Jord ble avstått til formålet drøyt hundre meter fra gårdstunet, og kirken skulle ikke bare være en gårdskirke, men en kirke «også for de tilgrensende gårders beboere», som det siteres hos Jan Brendalsmo. Kirken ble tegnet av arkitekt Harald Sund, men det tok noen år fra planleggingen begynte og til kirken ble oppført og innviet. Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 11. september 1936. Det er grunn til å anta at byggingen da allerede var i gang, for vigslingen skjedde den 18. november 1936.
Kirkebygg
Melbu kirke er en langkirke i tre med 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Det er sakristier nord og sør for koret, og den hvitmalte kirken har stående panel utvendig.
Interiør og inventar
Også innvendig har kirken stående panel; det er umalt. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er tredelt ved hjelp av søyler. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret og skipets midtparti har tønnehvelv.
Altertavlen har et bilde som viser måltidet i Emmaus. Teksten under bildet lyder: «Da blev deres øine aapnet, og de kjente ham.» (Luk 24, 31) Det skal være malt av Ørnulf Salicath i 1925, ifølge Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon. (Kirkeleksikonets datering 1938 henger nok sammen med en feildatering av kirken.) På korets fondvegg over altertavlen er et vindu med glassmaleri, visstnok fra 1966.
Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Den må antas å være på alder med kirken, men kirkeleksikonet har ingen nærmere informasjon om den eller døpefonten. Det skal finnes to kirkeklokker. Ifølge orgelregisteret har kirken et Vestre-orgel (10/II + P) fra 1962. Ifølge dette oppslaget fikk imidlertid kirken nytt orgel i 2012.
Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken samt lenger vest i tettstedet, på sørsiden av Haugveien. Melbu hovedgård er like nordøst for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nordland fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 94–95
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 154
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nordland
- Vesteraalen avis 19.11.1936 om vigslingen (krever lesetillatelse fra Nasjonalbiblioteket)
- Nordlands Nytt 19.11.1936 om vigslingen (krever lesetillatelse fra Nasjonalbiblioteket)
- Hadsel sogn: Om våre kirker